Foto: Alfredo Biamont
- Gir minoritets-program ny sjanse - 28.10.2011
- Hijab når det passer - 13.10.2011
Innvandrere fra ikke-vestlige land trenger ikke gi avkall på identiteten sin når de kommer til Norge. Men det kan være nødvendig med visse tilpasninger. Det mener Fatima Madar.
Fatima Madar sto på Aps bystyreliste i forbindelse med kommunevalget. Da hang det plakater av henne på Grønland der hun var iført hijab. Men da Utrop for en tid tilbake lagde et portrettintervju med Madar, stilte hun opp i vestlige klær.
Hun mener at hun alt i alt har funnet en måte å kunne opptre på begge arenaer, den somaliske og den norske.
– Hvordan avgjør du om du skal bruke hijab eller ikke?
Tenk at du skal på middag på slottet og tar på deg heldekkende slør. Da skaper du negativt oppmerksomhet.
– Jeg vil gjerne unngå at budskapet mitt overskygges av klærne jeg har på meg. Derfor bruker jeg vestlige klær når jeg har møter med norske samarbeidspartnere. Men når jeg har møter på Grønland og det er somaliske menn til stede, dekker jeg meg til. Det samme gjør jeg når jeg går i moskeen, sier hun.
– I et samfunn fullt av hvite nordmenn er dette med identitet og klesdrakt noe alle innvandrere på en eller annen måte må forholde seg til, mener hun.
Kle seg for anledningen
Madar mener det er viktig å finne balanse når man vokser opp i flere kulturer, man må respektere foreldrenes kultur samtidig som en lever sitt liv ut i den nye kulturen.
– Som kvinne kan jeg for eksempel ikke gå i moskeen uten å dekke håret, det er respektløst. Når jeg går på møter der det er mange somaliske menn og jeg skal holde en tale, kler jeg meg tradisjonelt. Det gjør at jeg lettere når fram med det jeg vil si. Med andre ord passer jeg på å kle meg for anledningen. Tenk at du skal på middag på slottet og tar på deg heldekkende slør. Da skaper du negativt oppmerksomhet. Det er noen med forventningene en har til personen og anledningen, det passer rett å slett ikke å gå med nikab på slottet, synes jeg.
Jobb til alle
Madar mener det viktigste er at vi klarer å se på spørsmål om identitet og bakgrunn som underordnet i de fleste sammenhenger.
– Jeg mener det er en viktig politisk sak å jobbe mot diskriminering på arbeidsmarkedet. Navn eller hudfarge skal ikke hindre noen i å få en jobb.
Valg eller press?
Hva får norske muslimer til å ta av seg eller på seg hijaben?
Marianne Bøe, stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen:
– Det er ikke uvanlig at muslimske kvinner i Norge som vanligvis ikke bruker hijab, kan ta på seg dette plagget ved viktige religiøse høytider, for eksempel Ramadan. Da er dette gjerne et uttrykk for at man viser fromhet på en særlig “hellig” tid av året. Generelt vil jeg si at det er positivt at kvinner i Norge føler at de selv kan kontrollere hvordan de til en hver tid vil kle seg.
Basim Ghozlan, ansvarlig for Den Islamske Informasjonsforeningens nettsted, islam.no:
– Ser man på dette fra en rent teologisk synsvinkel, er den vanligste tolkningen blant muslimer at hijab er plikt. Det kan imidlertid være stor forskjell på det teologiske og hva som er vanlig praksis blant muslimer i Norge. Det er slett ikke uvanlig at kvinner kan bruke hijab i enkelte sammenhenger og ta den av i andre. Det kan for eksempel ha å gjøre med at man gjerne vil passe inn i den sammenhengen man befinner seg i. Jeg har selv snakket med kvinner som sier de egentlig vil bruke hijab, men legger den vekk i norske sammenhenger. Presset kan også føles den andre veien. Kvinner som ikke mener det er viktig med hijab, tar den likevel på seg når de skal møte andre muslimer, for eksempel i moskeen, fordi de føler at dette er forventet av dem.
Linn Sandkjen, ansvarlig for Oslo Arbeiderpartis valgkampsentral (Folketeaterpassasjen) under kommunevalgkampen:
– Vi i Arbeiderpartiet legger oss generelt ikke opp i hvordan våre politikere velger å kle seg, verken under valgkampen eller ellers. Det er helt opp til hver enkelt kandidat, og vi har ikke diskutert dette spesielt.
