Foto: Andres Vargas
- Fra advokat til nattevakt - 11.10.2011
16. august for tre år siden var sannhetens øyeblikk for Miguel Escobar. Han hadde pakket kofferten, forlatt hele sitt gamle liv i Ecuador og kommet til Norge. Reisens mål var å gjenforenes med kjæresten Matilde Risopatron og datteren deres Aurora.
Etter et seks års avstandsforhold der Mathilde reiste fram og tilbake mellom Norge og Ecuador med datteren Aurora, bestemte Miguel seg for å si opp jobben som advokat og forlate Ecuador for å være sammen med sin lille familie.
– Det var tøft å skulle forlate hele livet mitt i Ecuador og vite at juss er en profesjon som det er nesten umulig å utøve andre steder fordi hvert enkelt land har ulik lovgivning, sier han.
Hvis jeg skal få jobb som advokat her, må jeg ta hele jusstudiet på nytt.
Etter at han kom til Norge, klarte ikke Miguel sitte stille særlig lenge uten å arbeide, og etter tre uker i Norge fikk han jobb som miljøarbeider. En jobb han har beholdt helt fram til i dag.
Leser norsk
Den unge juristen har rikelig med relevant arbeidserfaring fra hjemlandet, men hverdagen hans her i Norge ligner ikke mye på advokat-livet i Ecuador. Han står opp når datteren Aurora våkner mellom halv sju og sju. Etter at familien har spist frokost sammen, følger de veslejenta til barnehagen. Dagen går med til lesing. Matilde studerer medisin og Miguel tar norsk på Rosenhof voksenopplæring i Oslo. Målet hans er å komme opp på et høyt nok nivå til å ta en master i internasjonal rett eller en annen spesialisering som vil gi ham en relevant jobb.
Jobber hele natten
I helgene er den daglige rutinen noe annerledes, han våkner til samme tid, men ikke på samme sted. Miguel jobber som nattevakt på en institusjon for barn med spesielle behov.
Han passer fem barn i barne- og ungdomsalder. Han lager mat, leker med dem, vasker klærne deres og er alltid beredt til å hjelpe dem hvis det er noe. Han starter klokken åtte om kvelden, og slutter mellom klokken sju og åtte neste morgen. I åttetiden venter den lille familien hans på ham med en god frokost. Så legger han seg og sover noen timer for å kunne være på plass på avlastningsboligen samme kveld.
Siste sjanse
Det er mange som sitter på liknende erfaringer i Norge. Og noen lever mye lenger ut i samfunnets randsone enn Miguel.
Diego er regnskapsfører og kom fra Cuba til Norge for seks måneder siden. Han jobber ulovlig på kjøkkenet på en av Oslos restauranter. Han leter etter en mulighet for å kunne slå seg ned her og å få en jobbe der han kan bruke utdannelsen sin. Først da vil han føle at det var verdt å forlate Cuba. Diego forteller at det er veldig vanskelig for ham akkurat nå. Han har ikke funnet noen måte å kunne bli i Norge på lovlig vis. Visumet hans går ut i november. Som en siste, desperat løsning har han begynt å tenke på om han skal gifte seg med en kubansk venninne bare for å kunne bli i Norge.
Frustrasjon ble masteroppgave
Jairo Estrella er farmasøyt fra Ecuador. Han er gift med en norsk kvinne og det er først etter fire år at han nå jobber for en anerkjent apotekkjede i Norge. Det hører med til historien at han gikk gjennom noen vanskelige år der han ikke fikk noen relevant jobb. Han jobbet som kokk i en kjent amerikansk hamburgerkjede, som vikar i diverse barnehager og hadde praksisplass på et apotek. Alt dette selv om han kunne vise til flere års arbeidserfaring som profesjonell farmasøyt fra hjemlandet. Frustrasjonen dette førte til, gjorde at hans ektefelle Elin Vestøl i dag skriver masteroppgave om temaet.
Miguel Escobar kjenner seg igjen i historiene til Diego og Jairo. Han synes Jairo er heldig som har fått seg en relevant jobb.
– Hvis jeg skal få jobb som advokat her, må jeg ta hele jusstudiet på nytt, sier han.
Nå håper han at han kan starte på et kurs på Nav neste år som kan hjelpe ham å finne et arbeid der han kan bruke jusutdannelsen fra Ecuador til noe meningsfullt.
Overkvalifiserte innvandrere
Overkvalifisering rammer innvandrere i større grad enn gjennomsnittsnordmannen, også innvandrere som har sin utdanning fra Norge.
19 prosent av innvandrerne med høyere utdanning, er uten jobb, mens 7 prosent studerer. I befolkningen gjaldt det henholdsvis 8 og 4 prosent av de høyt utdannede i 2003.
Nær ni av ti i hele befolkningen som er høyt utdannet, har akademiske yrker, høgskole- eller lederyrker. Det samme gjelder bare 45 prosent av innvandrerne.
Kilde: SSBs artikkel «Leger på lager»
