Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
33-åringen, som er født i Oslo, er utdannet sivilingeniør fra NTNU, leder nettverket ambisjoner.no og har ikke noe i mot å bli omtalt som en “annerledes flerkulturell person”. Han har bodd og jobbet i Belgia, har ikke helt sansen for Bollywood og elsker å gå på vinsmaking. Og i motsetning til mange “flerkulturelle” har han valgt å gjøre vestkanten til sitt hjem.
– Først og fremst var det jobbhensyn som gjorde at min familie og jeg flyttet dit vi bor nå. For meg er det vanskelig å forestille meg selv boende på et annet sted enn nettopp Besserud, sier han.
Mirza innrømmer uten å nøle å ha tatt valg i livet som ikke passer inn i det bildet mange har av norsk-pakistanere.
Selv om jeg ikke drikker, så liker jeg opplevelsen av en god vinsmaking.
– Jeg har vokst opp på vestkanten og fulgt utdannings- og livsmønstre man vanligvis ville forbinde med en gjennomsnitts vestkantgutt.
Under studietiden fikk han tilbud om å jobbe ute i den store verden, og slo til med en gang.
– Jeg fant ut at jeg kunne videreutvikle meg gjennom jobb og studier i Brussel. Som 21-åring var det nokså krevende å dra ut i den store verden, men erfaringene har bare vært til fordel. Jeg fikk møte nye mennesker, jobbet praktisk med mangfold, og lærte nye kulturer å kjenne på en måte som gjorde at en helt ny verden åpnet seg for meg.
I den metropolen Brussel fikk han erfare at kulturforskjeller ikke behøver å være noe man skal overfokusere på.
– I seg selv er mangfold spennende, særlig når det gjelder folks væremåte og sedvane i jobbsituasjoner. Spanske sjefer har en mye mer avslappet måte å føre en jobblunsj på enn tyske sjefer, og sør-europeere har en annen måte å løse problemer på enn skandinaver. Noe av det viktigste jeg lærte, er å akseptere folks forskjeller og likheter. Jeg har i det hele tatt sluttet å tenke på kulturbakgrunn, men heller se på personlighet.
Tiden på kontinentet og mange turer til Frankrike gjorde også at han ble fascinert av vinsmaking.
– Selv om jeg ikke drikker, så liker jeg opplevelsen av en god vinsmaking. Se slott, vinkjellere, og lære om de lokale alkoholvariantene.
Mirza har venner både på Oslos beste vestkant og Grønland. Han synes det er synd at folk ikke kjenner hverandres virkelighet.
– En gang inviterte jeg en kompis hjem til meg. Han nektet plent å tro at “en som meg” kunne bo i Holmenkollåsen. Og jeg har selv måttet ta med meg enkelte av vestkantkompisene mine for at de skulle bli kjent og se Grønland, en side av Oslo som ikke vises noe særlig i nyhetene.
