Låtskriver med tro på fremtiden

– Egentlig er ikke jeg så veldig nervøs foran utgivelsen. Dette er en plate jeg har jobbet med i to år, og som jeg føler meg selvsikker på. Faktisk er følelsen langt bedre nå enn ved de to foregående platene, fastslår hun.

– Føler du at du har eksperimentert mindre denne gangen?

– Jeg vil ikke helt si det. Heller mer at jeg føler meg mer selvsikker som musiker og låtskriver, enn at jeg har endret musikkstilen min noe særlig.

Fusion-interesse
Tidligere i høst har Orieta vært med å spille minikonsert under filmserien Argentina Vice Versa på Cinemateket, og hatt egen lansering på John Dee. I fremtiden kunne hun tenke seg å lage fusion-prosjekter, hvor hun kan kombinere flere stilarter.

CD-salget stuper på grunn av nedlastingssteder på nett. Konserter blir redningen for mange.

– Noen ganger kan jeg finne på å lage noe mer melodisk, andre ganger ta hardere i og være mer rocka. Jeg kan finne inspirasjon i alt fra Amy Mann til Suzanne Vega til Tom Petty, medgir hun.

Melodi og budskap
Orietas latinamerikanske innflytelse har kommet via den sterke diktertradisjonen på kontinentet, som i sterk grad påvirker samtidsmusikken også i Argentina og andre latinske land.

– Som musiker er jeg veldig poetisk og opptatt av å ha noe sterkt å fortelle. Innenfor rock- og popsjangeren er dette særlig viktig. En melodi kan være vakker å høre på, men ikke noe særlig fengende hvis det er kun melodi og ingen appellerende tekst. Samtidig kan det å overfokusere på budskap bli helt platt, argumenterer hun.

– Liker du å fremprovosere følelser?

– Jeg ville ikke sagt at jeg fremprovoserer, følelser skal komme naturlig. Men alt jeg lager, har et formål og en begrunnelse.

Minner om USA
I en periode bodde Orieta i Los Angeles, hvor hun prøvde lykken som “songwriter”. En stor by som har gitt henne sterke minner som inspirerte tittelen til hennes nyeste album.

– Reverb Overdrive er navnet på en forsterker som jeg pleide å bruke i USA. Albumet har sterke historier om en epoke som sto meg nær.

Orieta stortrivdes kunstnerisk i det forjettede land.

– I USA har alle en bakgrunn fra et annet sted. Den største forskjellen til Norge er at folk ikke føler de må identifisere eller båssette seg selv hele tiden. Her hjemme definerer vi folk veldig mye utifra hvor de kommer fra. 

Noe som også, ifølge henne, skjer på kulturfeltet.

– En gang sendte jeg et konsertsted i Oslo en pressemelding uten å nevne med et eneste ord at jeg er norsk-argentiner. Likevel ble jeg presentert som artist med “latinamerikanske rytmer”. Og når jeg ikke spiller cumbia eller reggaeton, men rock og pop, smaker dette av velment uvitenhet.

Barneplate i vente
For Orieta står planene i kø uansett: Ubrukt materiale som kan brukes til en ny plate, nye konsertserier og barneplate til våren. Som uavhengig artist står hun fritt til å velge sitt kunstneriske uttrykk, men det har også sine ulemper å stå alene.

– Å ikke ha et stort selskap som kan backe opp er et tøft valg, særlig nå som konkurransen er såpass hard, og CD-salget stuper på grunn av nedlastingssteder på nett. Konserter blir redningen for mange.

Å lage filmmusikk har ved enkelte anledninger også vært viktig for Orieta, rent økonomisk. Likevel er dette noe hun kunne tenkt seg å gjøre oftere, av kunstneriske grunner.

– Film- og tv-musikk er noe av det mest inspirerende, og jeg kunne nesten tenke meg å gjøre det på heltid.