- Lag jollof rice - 27.05.2016
- – Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen - 12.06.2012
- Enveisbillett til Stavanger – med hjelp fra mamma - 22.04.2012
Da Utrop ringte rundt til bydelene for å få vite mer om deres strategi for å gjøre OXLO-kampanjen kjent, kunne bare tre av femten bydeler vise til en kontaktperson for kampanjen. Resten stilte seg spørrende til hva OXLO er.
Ifølge førstekonsulent for Enhet for mangfold og integrering (EMI), Margrethe Siem, har ikke alle bydelene en kontaktperson, og det er heller ikke selvsagt at alle kommunens ansatte vet om alle forskjellige prosjekter til en hver tid.
– I og med at dette ikke er en oppgave som alle i Oslo kommune har som en del av sitt arbeid, kan vi bare oppfordre folk til å videreformidle OXLOs budskap, sier Siem.
Hvorfor valgte man å bruke OXLO i saken om “moralpolitiet”, men ikke i andre saker, for eksempel Gaza-opptøyene i Oslo og Ali Farah-saken?
OXLO forvaltes av Enhet for inkludering og mangfold (EMI), som igjen er underlagt bydelsdirektøren på Grunerløkka. OXLO ble startet som en kampanje mot nazisme, rasisme og intoleranse etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Fundamentet for kampanjen er to verdidokumenter, et om Oslo som by med punkter om «verdier for befolkningen», og det andre om «verdier for Oslo kommunes virksomheter og ansatte».
Disse verdidokumentene er trykket på plakater og skal være synlig i alle kommunale instanser.
– Politisk redskap
Etter at saken om «moralpolitiet» på Grønland hadde versert i flere medier i fjor, trykket Oslo kommune store plakater med påskriften «Oslo skal være byen for alle» som en del av OXLO-kampanjen.
– Det vi ønsker å vise med denne kampanjen er at et samlet politisk miljø ikke aksepterer at ”moralpoliti” eller andre setter seg over, eller fordømmer andre mennesker. Oslos mangfold er en styrke for byen, og alle må tolerere at det er lov å være seg selv, sa Oslos byrådsleder, Stian Berger Røsland til Utrop da kampanjen ble lansert.
Akhenaton de Leon, leder i Rådet for innvandrerorganisasjoner, mener OXLO har vært for lite brukt.
– Det virker for meg som OXLO kun er et redskap for politikerne og ikke noe som Oslos befolkning kan bruke. Hvorfor valgte man å bruke OXLO i saken om “moralpolitiet”, men ikke i andre saker, for eksempel Gaza-opptøyene i Oslo og Ali Farah-saken? Hvem er det som bestemmer hva OXLO tar opp? spør de Leon.
– Ikke aktivister
Rådet for innvandrerorganisasjoner samarbeider med EMI om OXLO-kampanjen. Etter 22. juli sendte Akhenaton de Leon et brev til byrådet, hvor han ber om et mer synlig OXLO.
Magrethe Siem forklarer at enkeltpersoner ikke tar avgjørelser for hva som blir gjort eller sagt på vegne av OXLO. Det er det politikerne som gjør.
– EMI har mange forskjellige oppgaver, men vi er ikke aktivister. Etter 22. juli prøver vi å involvere kommunale instanser enda mer i mangfoldsarbeid slik at de kan arbeide med holdningsskapende arbeid innenfor sine områder, sier Siem.
De Leon mener OXLO-kampanjen bør gjennomgås på nytt.
– OXLO tilhører Oslos befolkning og det må gjenspeiles i de sakene der man bruker OXLOs verdigrunnlag som utgangspunkt. Politikerne deltar ikke i det som skjer på grasrotnivå, og da blir det feil at de styrer det OXLO står for, sier de Leon.
Margrethe Siem mener OXLO gjør en god jobb, selv om det kunne ha vært bedre.
– Vi har mange flotte arrangementer som fungerer, for eksempel kampanjer, OXLO-uka, seminarer, foredrag og oppfordringer som vi sender ut til de forskjellige kommunale instansene.
Naturlig del
Byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard (H), forklarer at både politikere og faglige ansatte tar beslutninger om OXLO-kampanjen. Ifølge ham skal OXLOs verdigrunnlag være en naturlig del av alle kommunens virksomheter.
– Det er viktig å avklare at OXLO ikke er en organisasjon, men en kampanje som ble satt i gang av daværende ordfører Per Ditlev Simonsen etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Det har gått mange år siden den gang, og byrådet ønsker at OXLO-arbeidet skal videreføres. Det er et arbeid som handler om å endre holdninger. Det er et arbeid som ikke har noe klart sluttidspunkt. Vi ønsker at OXLOs verdigrunnlag skal være en naturlig del av bydelene, institusjonene og andre virksomheter i Oslo kommune, sier han.
– Skolen er viktig
Han mener man må se til skolen og hjemmet som viktige arenaer for å forebygge rasisme og diskriminering.
– Det kan nok hende at man kan bli flinkere på å synliggjøre OXLO. Noen virksomheter jobber målrettet, mens andre ikke gjør det. Skolen er den viktigste dannelsesinstitusjonen vi har, og her er det viktig å ta fatt i de verdiene som OXLO står for.
Ødegaard kjenner seg ikke igjen i påstanden om at OXLO har blitt brukt bare i spesielle saker, men han synes diskriminering skal til livs, uansett sak.
– Det er viktig å endre folks holdninger. Diskriminering er helt uakseptabelt. Skolen er som sagt den viktigste institusjonen og det viktigste arbeidet gjøres der, men også i hjemmet. Man skal ta opp alle saker til offentlig debatt, og ikke feie saker under teppet, sier han.
Om OXLO
OXLO står for Oslo Extra Large, og er Oslo kommunes holdningsskapende arbeid mot rasisme, fordommer og diskriminering. OXLO ble igangsatt av Oslos ordfører i august 2001 som en del av “Hovedstadens tiltaksplan mot nazisme, rasisme og intoleranse”.
Fundamenter er Oslo kommunes to verdidokumenter som fastslår Oslos verdigrunnlag, og tar avstand fra uakseptable holdninger og handlinger. Verdidokumentene er trykket opp på plakater som skal henge hos alle kommunale virksomheter.
Her står det blant annet: “Oslo kommunes politikere, ledere og ansatte skal engasjere seg mot passivitet og likegyldighet. Kommunen aksepterer ingen form for hverdagsrasisme, diskriminering eller trakassering.”
