Foto: Janet Ohemeng
- Lag jollof rice - 27.05.2016
- – Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen - 12.06.2012
- Enveisbillett til Stavanger – med hjelp fra mamma - 22.04.2012
Noen ganger gir livet deg et sjokk, og du sitter igjen med en følelse av maktesløshet.
Når ting skjer, må man finne løsninger. Eller late som om problemet ikke eksisterer. Men, det har blitt sagt gjentatte ganger: problemer du skyver under teppet kommer tilbake og hjemsøker deg. Handling er svaret. Ta dagen fatt og møt dets utfordringer med et smil, har jeg hørt et sted. Hadde det bare vært så enkelt.
Noen reagerer med å ville gjøre noe. Andre trenger tid til å tenke det gjennom og handle deretter. Uansett hva valget måtte falle på, så er problemet der, og det forsvinner som oftest ikke av seg selv.
Vi ble født alene, håndterer våre problemer alene og vi kommer til å dø alene.
Termitter på hjernen
Problemer som ikke løses, blir til små termitter på hjernen. De gir deg aldri fred. Tar du deg en tur ut, møter venner, og på et eller annet vis prøver å fortrenge problemet så vil du møte det igjen om natten. Selv sier jeg alltid; vi ble født alene, håndterer våre problemer alene og vi kommer til å dø alene. Det er vel og merke ingenting positivt i dette.
Men, man må være realistisk. Livet er virkelig ikke en dans på roser.
Evig mas?
Det andre har sagt til meg, er at man må bruke de man har rundt seg. Men, vil folk virkelig høre på alle problemene man går rundt og bærer på? Er det ikke sånn at alle har sine problemer og derfor ikke har kapasitet til å bære eller håndtere andres? For en ting jeg har lært av livet, er at uansett hvor mye andre vil hjelpe, så er byrden hos en selv. En er seg selv nærmest og en vet best hvordan en skal løse sine problemer. Ja, det hjelper å snakke, men kanskje det kan hende at en god terapi er å sitte i et hjørne for seg selv, tenke seg litt om, se på problemet og spørre; hva nå?
