- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Høstmørket har forlengst lagt seg på Jessheim. Inne på scenen på Ullensaker Kulturhus blir kurdiske Balen Jawad blir fastbundet i fire tau. Hvert tau representerer de fire landene hvor 44 millioner kurdere lever i kulturell og politisk usikkerhet.
– For oss kurdere er det å “bli holdt igjen” hverdagen. Vi får ikke lov til å snakke vårt språk eller danse våre danser. I Norge fant jeg et nytt hjem og sjansen til å leve et liv i verdighet, sier han med høy, bestemt røst til det fremmøtte publikum.
Jawad er sammen med gruppen på 30 frivillige skuespillere fra flere ulike steder på Akershus del av MØTE:PUNKT, en forestilling basert på sanne livshistorier. Gruppen er en mangfoldig blanding av etniske nordmenn og folk fra land så forskjellige som Uganda, Honduras og Afghanistan.
– Hele poenget er å kunne gi mennesker som ikke har en stemme i det offentlige rom, særlig flyktninger, innvandrere og andre nykommere, en sjanse til uttrykke seg på scenen. Meningen er å gi mennesker som vanligvis ikke ville blitt kjent med hverandre sjansen til dette, sier P:unkt-leder Langfeldt.
Etablert seg i hele fylket
Ved oppstarten i 2010 hadde man tre grupper, i henholdsvis Skedsmo, Asker og Jessheim. Nå har man også fått startet opp en ny teatergruppe i Ås kommune, ifølge Langfeldt.
– Vi har hatt en kunstnerisk utvikling i året som har gått. I fjor kjørte vi på med tre til fem forestillinger etter hverandre, noe som ikke funket optimalt. Nå har vi satt sammen tre ulike utdrag i en og samme forestilling.
Flest hvite menn
– Er det rent personlige preget ved MØTE:PUNKT som fenger publikum?
– Jeg tror det gir forestillingen en ekstra verdi. Human interest-vinklinger er jo alltid fengende. I vårt tilfelle er det snakk om veldig sterke og engasjerende personlige historier som vanligvis ikke kommer frem til overflaten på en “vanlig” norsk scene, nettopp fordi teatermiljøet domineres av hvite norske menn. Behovet for nye historier, som gjerne kan oppfriske og lage debatt, er jo alltids tilstede, mener hun.
Og så hjelper det ekstra å ha toppmotiverte folk som bruker fritiden sin på prosjektet, legger Langfeldt til.
40 000 fra hver kommune
Sålangt i år har prosjektet fått 40.000 kroner fra hver av de fire kommunene som er med. Langfeldt liker det hun ser med tanke på fortsettelsen.
– Vi har fått signaler fra kultursjefen i Ullensaker om at hun vil støtte oss med å fortsette på en eller annen måte. Samtidig har også Voksenopplæringen sagt ifra at de merker en språkutvikling hos deltagerne som også tar norskopplæringen. Selv Frp i Skedsmo, som vanligvis er et parti som heller skjærer ned enn å gi mer til kultur, har gått inn for økte tilskudd. Jeg velger å være optimist og tror vi får bevilginger også neste år.