Svekket populisme i Sveits

Men nedgangen er relativt sett liten. I 2007 nådde partiet, etter en lang oppgangsperiode, sitt foreløpige høydepunktet med meget sterke 28,9 prosent. Ved valget på søndag  fikk partiet 25 prosent.

SVP har blitt kjent i utlandet først og fremst for sine krasse kampanjer mot innvandrere. Partiet var sentralt i å få til landets minaret-forbud og spredte for et par år tilbake en valgplakat med en tegning av et svart får (symbol for en kriminell utlending) som sparkes ut av landet av de hvite fårene. Men innad i Sveits er partiet vel så kjent for sin såkalte «anti-politiske» retorikk som for innvandrerskepsisen. Partiet fremstiller seg som folkets redningsmenn fra den «politiske klassen», som de ser på som en tvilsom elite, en klikk som meler sin egen kake og ikke tar hensyn til folk flest. Partiet er sterkt kritisk til EU og andre internasjonale og overnasjonale sammenslutninger, men fører samtidig en liberal økonomisk politikk. 

Milliardæren Christoph Blocher har i flere år vært en sentral figur i partiet, selv om han ikke har vært leder, og blir sett på som en viktig faktor i partiets spektakulære vekst de siste årene. Fra å ha ligget på rundt 11 prosent i hele perioden 1971-1991, begynte partiet i 1995 en oppgang. Da fikk ble resultatet rett under 15 prosent av stemmene, og siden har det bare gått oppover. Frem til nå.

Høyrepopulismen ser likevel ut til å ha fortsatt gode levekår i Sveits.

Det er nå de borgerlige sentrumspartiene samt De grønne som har styrket seg på bekostning av SVP. Noe kan forklares med et ønske om en mer konsensusorientert politikk. Enkelte analytikere snakker også om den såkalte «Fukushima-effekten», altså at atomulykken i Japan kan ha skremt sveitserne til å stemme på De grønne.

Høyrepopulismen ser likevel ut til å ha fortsatt gode levekår i Sveits, med sin miks av innvandrerskepsis, lov- og ordenpolitikk, anti-establishment-retorikk og fokus på Sveits’ unike karakter.

Kriminalitet
Utrop skriver i denne utgaven (15-2011) en del saker om kriminalitet. Vi ser tydelig at Oslo og enkelte andre storbyer har fått nye utfordringer knyttet til kriminalitet de siste årene. En mer sammensatt befolkning gjør at politi og politikere må tenke nytt. Det ser vi i for liten grad i dag. Innvandrerrådet i Oslo foreslår å opprette et kommunalt politi for å få kunne møte det nye kriminalitetsbildet på en bedre måte.

Utrop vil dessuten oppfordre myndighetene i Oslo til å gjøre mer mot de mye omtalte overfallsvoldtektene. Stavanger har hatt gode resultater med en bred samarbeidsstrategi i møtet med dette problemet. Oslo er en større by med mer kompliserte utfordringer, men en intensivering av samarbeid med innvandrermiljøene vil uansett være av det gode.