Foto: Clark Van Hook
Nylig var jeg på en fest hvor jeg fikk spørsmålet hva mine verste tabber var. Her er to av de mest uforglemmelige.
Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Jeg kjøpte min første bil da jeg var 19. Jeg jobbet også frivillig i en lokalradio i Bergen hvor jeg kommer fra. En dag hadde jeg veldig dårlig tid fordi jeg måtte rekke sendingen. Jeg kjørte inn til sentrum så fort jeg kunne uten å kjøre på noe eller noen, parkerte bilen og løp inn. Jeg rakk sendingen i tide.
Da jeg var ferdig skulle jeg hjem. Jeg låste døra, og gledet meg til rolig biltur hjem. Men wtf!! Bilen var borte. Hvem ville stjele en 15 år gammel bil? Kanskje hadde jeg glemt å låse den? Eller hadde jeg kanskje feilparkert og så var den blitt tauet bort?
I det samme kommer en politimann bort til meg.
Gateforvirring
Politistasjonen var rett rundt hjørnet. Jeg gikk dit, og fortalte at bilen var borte. En hyggelig politimann tok et par telefoner for og sjekket om bilen var tauet bort av parkeringsselskaper. Etter fire telefonsamtaler slo han fast at bilen ikke er tauet bort av noen. Da må vi etterlyse den, sa han. Men før vi gjør det, kan du gå og sjekke en gang til.
Jeg gikk ut, og sjekket. Bilen var ikke der. Men det var en parallell gate som var eksakt likt i neste kvartal, og jeg gikk dit. Og der stod bilen. Akkurat der jeg hadde parkert. Jeg gikk tilbake til politimannen og fortalte. Han smilte og ønsket meg god tur hjem.
Politimann i dårlig sikte
Tidlig en kald vintermorgen setter jeg meg i bilen for å kjøre inn til sentrum. Jeg har dårlig tid, og har ikke fått skrapet isen av rutene skikkelig.
Etter å ha kjørt litt innser jeg at jeg må skrape mer, og jeg stanser rundt Salhus-svingen som ligger i Åsane i Bergen. I det samme kommer en politimann bort til meg. Han hadde sett at jeg kjørte med alt for dårlig sikt, og fulgt etter meg.
– Dårlig slikt er farlig, og straffbart, sier han ganske morskt.
– Jo, jeg forstår det, men jeg stanset jo for å skrape, sier jeg.
– Ja, men det var bare fordi du så politiet komme etter deg, svarer han.
– Nei, med disse rutene så jeg ingen ting, svarer jeg tilbake.
Politimannen ler og rister på hodet:
– Hmm.., nei, det har du nok rett i, sier han, hilser til luen og går.
