Foto: Siri Hardeland
- Samisk healing – godt for kropp og sjel - 04.06.2015
- Forsøpling av språket - 08.01.2012
- Skien får innvandrerråd - 02.12.2011
– Hvorfor ligger det masse klær her? spør Olav. – Du skjønner ikke greia!! svarer Kari. – Men…. Det skal jo ikke ligge klær her i trappa, kan du ikke ta dem opp på rommet ditt? spør Olav. – DU SKJØNNER FAEN IKKE GREIA! roper Kari tilbake, for så å smelle igjen døra til rommet sitt, og bli der til neste dag, uten å ha tatt med seg klærne selvfølgelig.
Mitt rot
Da jeg bodde hjemme hos mine foreldre hatet jeg det å måtte rydde, det er jo mitt rot! Hva er problemet? Jeg smalt med dører, banna og steikte. Ikke faen om jeg skulle rydde! I dag kan jeg, med hånda på hjertet, si at jeg syntes synd på mamma.
Nå har jeg flyttet for meg selv. Jeg deler hus med to andre jenter, og en gutt. Det sier seg vel selv at her er det en del personligheter ute og går. Det er ikke alltid så enkelt å tilpasse seg andre.
Jeg elsker vennene mine, men jeg hater virkelig vanene til noen av dem.
Operasjon vaskemiddel
I går hadde jeg en ferd gjennom huset for å finne vaskemiddel. Det som møtte meg var skitne klær i hver eneste krik og krok, ja til og med i felles-skap fant jeg skitne klær. OG DE VAR IKKE MINE! Det var skitne sokker på annenhvert trapptrinn, skitne klær i hvert eneste hjørne, og sist men ikke minst, skitne truser i skapet!
Say what?! Det blir også spart på skitne asjetter og gryter, det kan nemlig være farlig med såpe og vann. Og mat, det blir spart opp for en førstepremie. På benken. Helst i over ei uke. Det må være da maten smaker best. Jeg kjenner frustrasjonen bygge seg opp, og toleransen ta slutt.
Jeg elsker vennene mine, men jeg hater virkelig vanene til noen av dem. Jeg prøver ikke å si at jeg er perfekt, tvert imot, men jeg holder det noenlunde ryddig rundt meg.
Alt jeg har å si til dette er: Rydd opp etter deg, mora di jobber IKKE her!
