Foto: Siri Hardeland
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
To av tre av dem som deltok i undersøkelsen oppgir at de har vært mye, ganske mye eller litt deprimerte, triste eller ulykkelige i løpet av de siste sju dagene. 32 prosent sier de ikke har vært plaget av noe av dette i løpet av den siste uken.
Som forventet
Generalsekretær i det flerkulturelle nettverket Skeiv Verden, Susanne Øvergaard, er ikke overrasket over tallene.
– Disse tallene er i samsvar med hva vi registrerer hos oss og det tidligere forskning på denne gruppen har vist. Det er mange psykiske utfordringer hos dem som er i Skeiv Verden, sier hun.
Folk som lever skjult, er ofte redde for at andre skal sladre på dem.
Det er vondt å si, men det er ikke overraskende.
Flere av de lesbiske, homofile, bifile og transpersonene med innvandrerbakgrunn som er tilknyttet Skeiv Verden ønsker profesjonell hjelp. Derfor har Skeiv Verden søkt om midler til å ansette en psykolog på deltid.
– De trenger å snakke med en person som har kompetanse på feltet og som forstår konsekvensene av å være homo, bifil eller transe i deres etniske miljø. Mange har brutt med familien, eller opplevd store traumer i hjemlandet. Andre lever under et enormt press om å være heterofile, sier Susanne Øvergaard.
Flest homofile menn
Undersøkelsen til Utrop ble gjennomført i form av et spørreskjema som ble sendt til medlemmer i Skeiv Verden og spredt via sosiale medier. Respondentene ble blant annet bedt om svare på spørsmål om egen psykisk helse. De ble også bedt om å oppgi, kjønn, alder, seksuell legning og etnisk bakgrunn. Tallene baserer seg på svar fra 77 personer.
Over halvparten av respondentene befinner seg i aldersgruppen 25-40 år. Kun sju av dem som har svart er eldre enn 40 år. Det betyr at vi har å gjøre med et ganske ungt utvalg. 80 prosent av dem som har svart er menn. Nesten alle disse oppgir at de er homofile. Personer fra alle verdensdeler er med i undersøkelsen. Flest oppgir å ha bakgrunn fra Asia (35 prosent). Deretter følger latinamerikanere med 23 prosent og afrikanere med 16 prosent.
Ingen utvikling
Det finnes ikke mange undersøkelser om psykisk helse verken blant etnisk norske eller flerkulturelle homoer. I 2002 kom det en undersøkelse som blant annet tar for seg psykisk helse og seksuell orientering. Undersøkelsen het Ung i Norge 2002 og er foretatt blant elever i ungdomsskolen og på videregående skoler.
I undersøkelsen fra 2002 svarte 38 prosent av lesbiske og homofile ungdommer med minoritetsbakgrunn at de hadde vært ganske eller veldig mye plaget av psykiske vansker i løpet av de siste 14 dagene. Her må vi ta høyde for at utvalget var lite. Bare 45 personer med innvandrerbakgrunn oppga at de forelsket seg i eller hadde sex med personer av samme kjønn. I gruppa heterofile innvandrerungdommer oppga til sammenligning 22 prosent at de hadde hatt psykiske problemer i løpet av de siste to ukene. Selv om personene i denne undersøkelsen var yngre enn de som svarte i Utrop sin undersøkelse, er det ikke noen særlig endring å spore når det gjelder psykiske problemer hos homofile og lesbiske innvandrere. Andelen som sliter psykisk ligger på et stabilt høyt nivå.
Selvmord
Åtte prosent av dem som deltok i Utrops undersøkelse oppgir at de har vært mye eller ganske plaget av selvmordstanker i løpet av den siste uken. 17 prosent sier de har vært litt plaget av slike tanker. Hele 30 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.
Andelen som har forsøkt å ta selvmord kommer ikke som noe sjokk på generalsekretæren i Skeiv Verden.
– Det er vondt å si, men det er ikke overraskende. Dette stemmer veldig godt overens med det folk forteller, sier Susanne Øvergaard.
Av de 45 homofile, bifile eller lesbiske ungdommene som deltok i undersøkelsen fra 2002, oppgir 36 prosent at de har forsøkt å ta selvmord.
Viktige venner
Å ha noen å snakke med når livet er vanskelig, er viktig. Flerkulturelle homoer søker først og fremst støtte og hjelp hos venner når de føler seg utenfor og triste, og trenger noen å snakke med (70 prosent). Deretter følger partner/ektefelle eller samboer (52 prosent). På tredjeplass havner mor; 34 prosent svarer at de ville søkt hjelp hos moren sin når de trengte noen å snakke med. Færrest ville tatt kontakt med far eller besteforeldre for å lufte sine bekymringer, henholdsvis 16 og seks prosent. (Her kunne man krysse av for flere alternativer.)
Vanskelige venner
På spørsmål om de har en nær venn de kan dele ting med svarer 54 prosent av de spurte et ubetinget ja, mens 22 prosent er litt mer usikre. 23 prosent sier de ikke har noen nær venn de kan betro seg til. Noe overraskende er det kanskje at 52 prosent synes det er vanskelig å skaffe seg venner de virkelig kan stole på. Bare 16 prosent oppgir at de synes det er svært lett å få gode venner som de kan stole på.
Susanne Øvergaard tror det kan være vanskeligere å stifte gode vennskap for personer som lever et dobbeltliv i form av at de ikke er åpne om sin legning overfor familie og omgangskrets.
– Folk som lever skjult, er også ofte redde for at andre skal sladre på dem dersom de skulle ryke uklar med hverandre, sier hun.
