Foto: Henrik Kreilisheim
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Allerede i 2008 advarte han mot terror fra de høyreekstreme. Folk som mener de ikke når fram med sitt budskap, vil i verste fall kunne ty til vold og terrorisme, skrev han i boka si, “Eurofascism”.
– Jeg skulle ønske jeg hadde tatt feil den gangen. For det var det mest ubehagelige “hva var det jeg sa?-øyeblikket” jeg noensinne har opplevd.
Det blir betraktelig stillere rundt bordet når Øyvind Strømmen snakker om 22. juli. Dagen da hele landet holdt pusten og 77 mennesker mistet livet i terrorangrepene. Han forteller om sjokket over omfanget av volden. Men samtidig var han ikke så overrasket som mange andre av oss over at noen ville ty til politisk motivert vold i Norge.
I 2004 ble en rekke unge høyreekstremister arrestert i Belgia, mistenkt for terrorplaner. Det ble knapt nevnt i norske medier.
Reell trussel
– For fire år siden skrev jeg sammen med Shoaib Sultan, som nå er rådgiver i Antirasistisk Senter, en større artikkel i tidsskriftet Samtiden. Der argumenterte vi for at høyreekstreme terrorhandlinger var en reell trussel. Vi fikk dessverre rett. Men at en høyreekstrem terroraksjon i Norge skulle få et slikt omfang og være av en slik karakter, det tror jeg ikke noen forventet. Jeg hadde sett for meg noe i retning av et bombeangrep mot en moské eller et asylmottak, ikke dette.
Her vi sitter, på en av Oslos travleste kafeer, er det lite som minner oss om terrorangrepene. Det er en mild og rolig dag på senhøsten. Regnet, som har preget været dagene før vi møttes, har endelig gitt seg. På høyttalerne spilles det blåtoner av jazzartister fra hele verden, og bordene rundt oss er fylt til randen av gjester. Lukten av nytraktet kaffe, lyden av pianospill og lattermilde samtaler omgir oss. Et øyeblikk virker det som om 22. juli allerede er glemt. For Øyvind Strømmen derimot har hverdagen som ekspert på høyreekstreme miljøer på nettet nettopp begynt.
– Jeg har ikke noe imot oppmerksomhet. Men det klart, temaet er ikke akkurat det artigste, sier han.
Hektisk hverdag
Slik beskriver forfatteren og politikeren, som opprinnelig startet som blogger, sin nye hverdag: Foredrag, blogginnlegg, journalister som til stadig vil ha hans synspunkter om et tema han lenge har visst mye om, men som få interesserte seg for. Det er ingen tvil om at livet til Øyvind Strømmen har vært hektisk den siste tiden. Hans ekspertise om det høyreekstreme miljøet har gjort ham svært ettertraktet som intervjuobjekt og kommentator.
Men vel så viktig for trebarnsfaren fra Samnanger utenfor Bergen har den nye boka hans som kommer ut i disse dager vært. Den er et av de få verkene i Norge om et miljø som til nylig kun har blitt sett på som en kuriositet. Hvor kommer de høyreekstreme er fra? Hvem er de? Hvordan tenker de? Og ikke minst: Hvorfor forherliger noen av dem bruk av vold? Dette er spørsmål som få har kunnet gi et godt svar på. Strømmen er en av få som har god nok kunnskap til å kunne analysere de høyreekstreme tankene som florerer på nettet etter å ha studert miljøene og personene som står bak i en årrekke. I den nye boka «Det mørke nettet» har han dessuten gjort sitt beste for å sette det hele inn i et historisk perspektiv.
Tilfeldig interesse
Men hva er det som har fått 31-åringen til å grave så dypt i dette temaet? Hva har han tjent på å samle inn og studere informasjon – år inn og år ut – om et tema som til nå har vært obskurt? For å forstå dette må vi gå en del år tilbake i tid, til perioden da han bodde i Belgia på begynnelsen av 2000-tallet. Strømmen oppdaget en del valgmateriale fra et lokalt høyreekstremt parti en dag han kom hjem fra jobben i Brussel og skulle sjekke posten. Han forteller at ekstreme holdninger ikke bare florerte hos høyreekstreme partier, men også på diverse nettfora på den tiden. Preget av undring ble han mer og mer opptatt av å følge disse holdningene, som så ut til å vokse med årene. Mannen med det gyllenbrune skjegget forteller at det var slik ideen oppsto om å skrive boken “Eurofascism”, som kom ut i 2008.
I skyggen
Imidlertid var det også ensomt å følge med på de høyreekstreme holdningene som eksisterte på nettet, forteller Strømmen. Han var en aktiv blogger som prøvde å gjøre rede for de mørke kreftene bak dette miljøet i flere år. Han hadde til og med skrevet artikler hvor han advarte mot trusselen fra ytterliggående, høyreekstreme grupper. Mens dette skjedde fant flere voldshandlinger og terroraksjoner i regi av høyreekstreme grupper sted i Europa. Likevel var det få eller ingen medier som brydde seg om å dekke den virkeligheten.
– Hvorfor har ikke mediene informert oss grundigere om disse terrorhandlingene tidligere?
– Norsk utenriksjournalistikk er preget av den britiske og amerikanske; der fokus – delvis av forståelige årsaker – har ligget på islamisme. Dessuten har de blodige terroraksjonene de siste årene, som de i Madrid og London, vært begått av ytterliggående muslimer, og det har festet seg i bevisstheten til folk. Dermed har den høyreekstreme terroren blitt oversett, sier han.
Høyreekstrem terror kjent
Han trekker fram bombeangrepet på en markedsplass i Moskva midt i august for fem år siden. Angrepet, som krevde 13 liv, var regissert den ytterliggående nasjonalistiske organisasjonen Frelse og hadde muslimske immigranter som mål. Saken fikk minimal oppmerksomhet i vestlig media.
Strømmen sammenligner også to store terrorplan-saker som gikk samtidig i 2004 for å illustrere dette videre.
– Volsmose-terroristene, som ble tatt for sine planer i 2004, var islamister, og fikk mye oppmerksomhet. Men på samme tid ble en rekke relativt unge mennesker arrestert i Belgia, mistenkt for terrorplaner. De var høyreekstremister. Det fikk svært lite oppmerksomhet og ble knapt nevnt i norske medier, fortsetter han.
Hvit middelklasse
Det er ingen tvil om at Øyvind Strømmen har blitt en av de mest siterte og brukte ekspertene på høyreekstreme ytringer på nettet. Journalisten og forfatteren har også et klart bilde av hvem den typiske høyreekstremisten er.
– Mange er hvite menn fra middelklassen. Det har gjort at de har virket mindre skremmende. Ekstremismen deres har blitt oppfattet som en kuriositet. Dessuten har det ikke vært så mange som har skrevet på norsk, og flere av dem som har gjort det har vært døgnfluer; de har kommet og forsvunnet. Det har svekket interessen hos norske medier enda et hakk.
En av de mest sentrale tankene hos det høyreekstreme miljøet er frykten for at Europas innvandrerbefolkning vil fortrenge vestlige verdier og tankesett.
– De fokuserer på “Eurabia”, et Europa som er kolonisert av arabere, av muslimer, der vestlig sivilisasjon erstattes med muslimsk ufrihet, og der det hele er et resultat av en plan som også vestlige politikere er med på. Det er en klassisk konspirasjonsteori, sier han.
Øyvind Strømmen
Utdanning: Religionsvitenskap og journalistikk.
Aktuell: Har har fulgt det høyreekstreme miljøet i en årrekke, og kom nylig med en boken “Det Mørke Nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror” på Cappelen Damm. Nylig kåret til årets frilanser av Frilansjournalistene i Norsk journalistlag.
Født: 24. april 1980.
Sivilstatus: Gift med belgiske Marikje, har tre barn.
Yrke: Forfatter, journalist og blogger.
Siste kulturopplevelse: Internasjonal kafé i hjembygda Samnanger. Med folk fra mange land representert.
Tre personer, døde eller levende jeg ville invitert på middag: Eva Joly (norskfødt fransk presidentkandidat og korrupsjonsjeger), Stig Larsson og Sofie Scholl (var med i den opposisjonelle gruppen Den hvite rose, som engasjerte seg mot det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland under andre verdenskrig)
Dette ville jeg laget: Jorskokksuppe fra hagen, med litt chorizo.
