Foto: Avalon
Fra tid til annen skjer det. Komikk og journalistikk møtes, språklige virkemidler benyttes for komisk effekt, humoristiske poenger misforstås, kontrovers er et faktum. I Norge har vi blant annet hatt Otto Jespersens monolog om lus som «satte seg på feil jøder under krigen». Med showet «Hitler Moustache» var turen kommet til den britiske satirikeren Richard Herring.
Journalisten Brian Logan ønsket med en artikkel i avisa The Guardian å rette søkelys mot et fenomen han kalte «the new offenders of standup comedy», politiske ukorrekte komikere. Han kunne melde om en ny iver blant britiske komikere etter å provosere for provokasjonens skyld. Komikerne serverte kvinnefiendtlige vitser, rasistiske vitser, vitser om mennesker med handikap, vitser om voldtekt, vitser som sparket nedover.
“Rasister har et poeng”
Logan trakk blant annet fram komikeren Richard Herring. Han kunne fortelle at Herring i showet «Hitler Moustache» uttrykte hat mot pakistanere og støtte til høyrefløypartiet British National Partys forslag om å deportere alle med afrikansk bakgrunn.
Med politisk likegyldighet i samfunnet kan islamkritikerne vokse seg sterke. Debatt og bevisstgjøring er nødvendig.
Med følgende linjer forsøkte Logan å sette den siste spikeren i Herrings kiste som selverklært liberaler:
«Richard Herring stiller med hitlerbart på scenen. I showet «Hitler Moustache» hevder han at “rasister har et poeng”.»
Det er riktignok et viktig tema Logan ønsket å belyse med avisartikkelen sin, men i jakten på en syndebukk klarte han å snu meningen bak «Hitler Moustache» fullstendig på hodet.
Herring ønsket med forestillingen å utfordre hvordan symbolikk endres – for eksempel den nevnte barten som er blitt et symbol for selve ondskapen, og det buddhistiske fredssymbolet svastikaen som ble gjort til et krigssymbol av nazistene, hvordan vi dømmes og bedømmer hverandre, farene ved politisk likegyldighet, og de etiske sidene ved et komisk stunt som det å gro en hitlerbart. Herrings misjon var å utfordre rasismen Logan beskyldte ham for. Han hadde som uttalt mål å vinne hitlerbarten tilbake til Charlie Chaplin og dermed også til komikken.
Showet har nå kommet på DVD.
Politisk likegyldighet
«Hitler Moustache» er overraskende politisk ladet, i hvert fall for et norsk publikum. Herring starter andre akt med å gå til angrep på det han kaller politisk apati. I 2009 klarte British National Party å få inn to mandater i EU-parlamentet. Det kunne ha vært unngått hvis så få som 5000 britiske sofavelgere hadde tatt veien til valgurnene og stemt på et av de øvrige partiene. Herring går så langt som å kalle sofavelgerne for tilretteleggere («facilitators») for BNPs fremmedfrykt og vei mot makt.
På 1930-tallet valgte unge menn fra store deler av Europa å reise til Spania for å kjempe mot fascismen. I det tredje millenniet gidder ikke en gang stemmeberettigede å sette et kryss på en stemmeseddel.
Herring har en lang sokratisk samtale med seg selv om hvorvidt det er mer etisk riktig at han bruker rasistiske uttrykk enn at en rasist bruker dem, bare fordi han som komiker er postmoderne og ironisk. Det er den eneste gangen i «Hitler Moustache» han ikke klarer å komme fram til en klar konklusjon.
Bevisst feiltolkning
Richard Herring er ingen «new offender of standup comedy». Han var og er en av britisk komikks fremste provokatører, men han bedriver aldri provokasjon for provokasjonens skyld. Med «Hitler Moustache» ønsket han å utfordre meninger og holdninger, likegyldighet og ignoranse. Han er i tillegg en forkjemper for politisk korrekthet. Der karikaturstriden startet med et behov for å provosere for provokasjonens skyld, handler «Hitler Moustache» om politisk korrekthet som et uttrykk for respekt for meningsmotstandere.
Men den erfarne journalisten Brian Logan hadde bestemt seg for hva han skulle finne. Med forståelsen av ironi arrogant ryddet til side fantes det ingen hinder for å finne en komiker som utfordret grensene uten andre mål enn å provosere. Den som ser «Hitler Moustache» med et åpent sinn vil oppdage noe helt annet.
Etter 22. juli
«Hitler Moustache» er et like morsomt show som det er utfordrende og viktig. Etter 22. juli har medlemstallene hos Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) og Norwegian Defence League (NDL) økt. Vigrid vurderer å gjenoppstå. Med politisk likegyldighet i samfunnet kan de vokse seg sterke. Debatt og bevisstgjøring er nødvendig.
NRK har blitt gode på å vise florlett britisk stand-up-komikk. Nå bør de finne plass på sendeplanen til Richard Herring og hans hitlerbart.
