- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Vi har hatt tilfeller der iranske kulturpersonligheter har forlatt den norske ambassaden gråtende. Den behandlingen de får av norske myndigheter, er pinlig og ydmykende, sier Amir Mirzai.
Han er en av initiativtakerne til den internasjonale Rumifestivalen i Norge, som er blitt arrangert siden 2007. I år fant den sted mellom den 18. og 20. november. Festivalen er en hyllest til Mawlana Rumi, en kjent persisk dikter, teolog og mystiker som levde på 1200-tallet. Flere artister fra land som Iran, Tadsjikistan, Afghanistan og England deltok under årets festival, hvor folkemusikk, moderne musikk, scenekunst, teater, film, poesi og litteratur var noen av hovedingrediensene.
Dårlig behandling
– Vi har aldri hatt problemer med å få kulturarbeidere fra andre land i Sentral-Asia til festivalen, men når det kommer til iranske artister, må vi alltid gjennom ekstra slitsomme og mistenkeliggjørende runder. Det er snakk om profilerte kulturarbeidere fra Iran, forklarer festivalarrangøren til Utrop.
Mirzai har klaget til UD, men har aldri fått noe konkret svar. Han er kjent med det strenge kravet om at alle må dokumentere både inntekt, formue og annen informasjon for å bevise sin tilknytning til landet de søker fra. Imidlertid reagerer han på det han karakteriserer som en grunnleggende mistenkeliggjøring.
– Vi har hatt mange artister fra forskjellige land siden vi startet opp Rumifestivalen, og ikke en eneste har noensinne hoppet av. Likevel er behandlingen de får når de er på ambassaden krenkende og diskriminerende hver gang, fortsetter han.
Merkelig
Paula Tolonen, spesialrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), har forståelse for at ambassadens praksis ofte kan oppleves som krenkende og mistenkeliggjørende. Samtidig opplyser hun at den politiske situasjonen i Iran har forverret seg de siste årene, noe som kan forklare den strenge visumpraksisen.
– For dem som faktisk ikke har noe å skjule og som kommer hit på besøk, har jeg forståelse for at det kan oppleves negativt, sier hun.
Den behandlingen iranske kulturpersonligheter får, er pinlig og ydmykende
Hun stiller seg undrende til ambassadens strenge praksis overfor Rumifestivalens deltakere fra Iran, da ingen av dem har hatt intensjoner om å hoppe av siden oppstarten i 2007.
– Jeg synes det er litt merkelig at de er så mistenksomme. De burde latt det veie tyngre at ingen av artistene deres har hoppet av. Har man grunner til å tro at de kommer til å bli igjen i Norge, er det logisk at ambassaden er ekstra streng eller avslår visumsøknaden. Men hvis erfaring viser at man ikke har slike intensjoner, burde man vist mer omtenksomhet, sier hun.
Forholder seg til regelverk
Den norske ambassaden i Iran har ikke villet uttale seg om denne saken. Imidlertid har Utenriksdepartementet (UD), som ambassaden er underlagt, gitt oss svar på klagene til Rumifestivalens ledere.
– Visumseksjonen ved ambassaden i Teheran syns det er leit å høre at Rumifestivalen har opplevd søknadsprosessen for sine gjester som problematisk. I behandlingen av visumsaker må ambassaden forholde seg til nasjonalt og internasjonalt regelverk, og dette gjenspeiles i saksforberedelser og dokumentasjonskrav, opplyser UDs kommunikasjonsrådgiver Marte Leberg Kopstad til Utrop.
Leberg forklarer videre at det er to årsaker til den strenge visumpraksisen i Iran. For det første regnes landet for å ha stort utvandringspotensial. For det andre gjør den høye andelen iranske innvandrere i Norge at ambassaden må vurdere generelle og individuelle returforutsetninger ekstra nøye.
