Terrorist eller syk?

I innvandrings- og integreringsdebatten har vi sett dette fenomenet i ulike former: Når innvandrere begår kriminelle eller på andre måter gjør avvikende handlinger forklares dette med kultur eller religion. Debatten om tvangsekteskap, æresdrap, vold i nære relasjoner og kjønnslikestilling er det tydelig at religion og kultur brukes som forklaringsfaktorer. Derimot når vi diskuterer sjalusidrap, seksuelt misbruk av barn eller økning i antallet barnevernssaker, hvor fleste av de anmeldte saker involverer etnisk norske, snakker vi ikke om norsk kultur eller hva de særegne aspekter i det norske samfunnet som fører til denne typen avvikende atferd. 

Regjeringen har i dag en egen handlingsplan mot vold mot kvinner, en annen som handler om tvangsekteskap og en annen om omskjæring. At flere av disse problemene springer ut fra skjeve kjønnsforhold i både norsk og andre lands kulturer, er et faktum som mange i departementet ikke ser. Det er klart at det er langt større problemer knyttet til likestilling i enkelte innvandrermiljøer, men mekanismene som ligger bak er ofte de samme som i det norske samfunnet. Det handler mer om kjønn enn om kultur. 

At disse problemene springer ut fra skjeve kjønnsforhold i både norsk og andre lands kulturer, er det mange i departementet som ikke ser

27 prosent av kvinner i Norge har opplevd vold i nåværende eller tidligere parforhold, viste rapporten ”Vold i parforhold – ulike perspektiver” fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Dette må være toppen av isfjellet. 

Også i år har vi hatt sterkt fokus på voldtekt. Men mediene og enkelte personer i politiet har konsekvent flyttet fokuset over på kun overfallsvoldtekter. I 2001 ble det i landet som helhet anmeldt 635 voldtekter og 101 voldtektsforsøk. Nesten to tredjedeler av alle overgrepene skjedde i private hjem, og i 22 prosent av tilfellene var den anmeldte gjerningsmannen nåværende eller tidligere samlivspartner eller kjæreste.

Selv om personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i statistikken over overfallsvoldtekt, er det et viktig poeng at en tredjedel av 635, det vil si 423, voldtekter skjedde hjemme og ikke var overfallsvoldtekter. Hvorfor diskuterer vi ikke hva det er ved den norske kulturen som fører til at så mange voldtekter skjer hjemme?