Irene Shestopal er født i Ukraina, og kom til Norge i 1986 som arbeidsinnvandrer. Globetrotteren, som har bodd i fire land, sier det har vært vanskelig å få en fot innenfor i det norske forfattermiljøet.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Shestopal bor i Oslo, og sier hun har forfatterskapet først og fremst som en “seriøs lidenskap” ved siden av sin ni til fire-jobb. Til daglig er hun lege og psykiater, med medisinsk embetseksamen fra Spania.
Flere av mine norske lesere sier at de gjenkjenner de typene som jeg beskriver.
Boken hennes “Sjel”, som inneholder både dikt og historier, kom ut på norsk på Lanser forlag i 2011 og på russisk allerede for tre år siden. Historiene har også blitt publisert i diverse blader og litterære tidsskrifter både i og utenfor Russland.
Hun skriver noen ganger på norsk, andre på russisk. For henne har det blitt like lett og naturlig å skrive prosa på begge språk, forklarer hun.
– Jeg skriver en del av historiene mine som om jeg var norsk. Derfor er jeg glad for at flere av mine norske lesere sier at de gjenkjenner de typene som jeg beskriver.
– Hvor vanskelig har det vært å få en fot innenfor i det norske forfattermiljøet?
– Til tider svært vanskelig. Mye i denne verden dreier seg om å ha nettverk og kjenne de riktige folkene. Jeg var litt heldig og fikk innpass hos det kreative miljøet på Volapük kulturforum. Her ble jeg ikke bare hørt og verdsatt, men fikk også tak i de riktige forbindelsene.
Shestopal har óg måttet oppleve å bli nullet, altså få sendt tilbake manuskript, fra andre forlag som ikke så seg interessert.
– Å få utgitt noe er ikke noe som kommer av seg selv, men noe som må jobbe med – og ha litt flaks – for å få til.
Selv om hun er født i Ukraina, så regner Shestopal russisk som sitt morsmål og forfatterspråk.
– Å skrive prosa handler om det man føler. Jeg kan tenke en handling utifra russiske eller norske kontekster, men da handler det mest om det rent menneskelige og ikke så mye om det kulturelle, påpeker hun.
Noen nye bøker har hun imidlertid ikke planer om.
– Selv om jeg er en skrivende person, så er forfattergjerningen en langsom prosess for meg. “Sjel” tok nesten seks år. – Men skrivelysten er der fremdeles, så man vet aldri, sier hun med et smil.
Irene Shestopal (55)
Yrke: Lege, psykiater, forfatter.
Opprinnelse: Ukrainsk-jødisk, men føler seg mer hjemme i den russiske (og norske) kulturen.
Positive sider: Gir ikke opp, kreativ og har bena godt plantet på jorden
Negative sider: Kan bli for opptatt av hva andre mener, tendens til overivrighet og til å gjøre for mye på en gang.
Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Jevgeni Grisjkovets (russisk forfatter og min største inspirasjonskilde), Vladimir Khorev (europamester i tangodans) og utenriksminister Jonas Gahr Støre.