Foto: Riksarkivet
- Illustratør med blikk for det norske - 21.04.2012
- – Må tørre å kritisere foreldrene - 19.03.2012
- – Sakkyndige må få lov til å gjøre jobben sin - 21.02.2012
Et fransk lovforslag vil gjøre det straffbart å fornekte folkemordet på armenerne, som ble begått av det osmanske riket under 1. verdenskrig. Forslaget har skapt heftig debatt i Frankrike og diplomatiske forviklinger med Tyrkia. Norge er et av landene som aldri formelt har anerkjent det armenske folkemordet
– Norge har ikke tatt stilling til om det som skjedde oppfyller kriteriene for ”folkemord”. Det er et historisk viktig tema, men ikke aktuelt rettslig og politisk. Spørsmålet bør overlates til historikerne. Det er prinsipielt problematisk å anvende et begrep som ble definert i FNs folkemordkonvensjon av 1948 om hendelser i 1915, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Marte Lerberg Kopstad.
Likevel er forholdet mellom Norge og Armenia vennlig.
Man kan ikke vedta historien i et parlament.
– Norges standpunkt innebærer ingen nedvurdering av de lidelser det armenske folk gjennomlevde under 1. verdenskrig, ei heller av den store humanitære innsatsen som Fridtjof Nansen og andre ytet overfor armenerne i en vanskelig tid, sier hun.
– Feil begrep
Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, mener også at begrepet folkemord ikke kan anvendes i Armenias tilfelle, da dette begrepet først ble tatt i bruk flere år etter 1915.
– Det er mulig at hendelsen kan defineres som folkemord slik begrepet brukes i dag. Men det er spesielt å gjøre det til sin utenrikspolitikk nesten 100 år etter at det skjedde, fortsetter han.
Stipendiaten mener begrepet massemord kan passe. Norges politikk forklarer han slik:
– Norge er alliert med Tyrkia og vil derfor ikke tråkke noen på tærne, sier han.
Bak det franske lovforslaget står medlem av den franske nasjonalforsamlingen, Valerie Boyer, som også er visepresident av Den fransk-armenske vennskapsgruppen. Lovforslaget er fortsatt ikke blitt fransk lov fordi det ikke er ratifisert av det franske senatet, som har det siste ordet i saken. Sveits og Russland har allerede i dag lover som forbyr fornektelse av folkemordet.
– Feil med forbud
– Jeg forstår jo fryktelig godt at armenere jubler for lovforslaget, og det må man forstå fra armenernes situasjon, sier historiker og forsker ved tenketanken Civita, Bård Larsen, som skrev sin masteroppgave om det armenske folkemordet.
– Men som historiker mener jeg at dette blir feil. Man kan ikke vedta historien i et parlament. Du kommer til historiske erkjennelser gjennom dialog og debatt. Hvis noen vil bruke tiden sin til å benekte holocaust, skal man møte det med historiske fakta og bevis, og ikke forbud. Da undergraver man sannheten og åpner opp for konspirasjonsteorier, sier Larsen.
Allerede før det franske vedtaket har blitt endelig godkjent, har Tyrkia reagert med sinne. Den tyrkiske ambassadøren er trukket ut av Frankrike, og alt politisk, økonomisk og militært samarbeid har blitt stanset. Det er ikke første gang Tyrkia reagerer slik på spørsmålet om folkemord.
– Frankrike er motstandere av å få Tyrkia inn i EU. Det er ingen tvil om at Frankrike har realpolitiske interesser av å bruke denne saken for å sverte Tyrkia. Man må også huske at det bor en veldig stor armensk diaspora i Frankrike, sier Larsen.
Paradoks
Paragraf 301 i den tyrkiske straffeloven gjør det straffbart å “krenke tyrkiskheten”. Dette omfatter også krenking av Tyrkias nasjonsbyggere og anklager om folkemord.
– Tyrkia er veldig opptatt av at Frankrike nå handler i strid med ytringsfriheten. Med tanke på hvordan det tyrkiske lovverket behandler ytringfriheten, er det et paradoks, mener Larsen.
Flere offentlige personer i Tyrkia har blitt tiltalt for å ha uttrykt seg om folkemordet. Dette tyder på dobbeltmoral fra Tyrkias side.
– Ja, det er det jo. Men samtidig trekkes den frem av Frankrike ved enhver mulighet, som jo dermed hykler på sitt eget vis, sier Einar Wigen.
Folkemordet på armenerne
Under 1. verdenskrig var det osmanske riket styrt av Ungtyrkerne, offisielt kalt Komiteen for Union og Progresjon (CUP).
Etter å ha tapt mot Russland deporterte tyrkerne den armenske befolkningen av frykt for samarbeid mellom armenere og russere. Veien ut var gjennom ørkenen.
Ifølge forskere er antallet drepte armenere mellom en og halvannen million.
Et av kriteriene for folkemord er at handlingene skal være et bevisst forsøk på å utrydde en folkegruppe. Tyrkias argument er at det ikke finnes bevis for den påstanden.
Det er generell enighet blant historikere fra ulike land om at folkemordet fant sted. Blant annet har Internasjonal forening for forskere på folkemord (IAGS) anerkjent hendelsen (1997 og 2007).
