Foto: Christian Bo Astrup
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Forskeren med iranske og samiske røtter benyttet seg av både jus og sosiologi da han skrev sin doktorgradsavhandling. Det tilhører sjeldenhetene at en doktorgradsstipendiat kombinerer disse to disiplinene. Hadi Lile tok utgangspunkt i at FNs barnekonvensjon slår fast at barn skal lære om urfolk og undersøkte deretter hva elever og lærere ved et utvalg norske skoler har av kunnskap om samene. Undersøkelsen avdekket svært mangelfulle kunnskaper både blant lærere og elever.
Oppsiktsvekkende funn
Ingen av de 190 spurte lærerne svarte riktig på spørsmålet om samene er et eget folk, og kun ti prosent av elevene krysset av for rett alternativ da de ble spurt om hvor lang tid fornorskningspolitikken hadde pågått. Korrekt svar er for øvrig mer enn 100 år, nærmere bestemt 112 år.
Hadi mener doktorgradsavhandlingen viser at Barnekonvensjonens bestemmelser i svært liten grad har vært retningsgivende for nasjonale opplæringsmål. Han mener kunnskapsdepartementet må komme med konkrete forslag til hvordan skoleelever skal sikres den nødvendige kunnskap om urfolk, som de ifølge Barnekonvensjonen har krav på.
Hjemme hos oss var det fullt av hippier, indianere, sameaktivister og bahaier i en salig blanding.
Flyttet rundt
Hadi har iransk mor og samisk far. Han er født i Bodø, men flyttet i ung alder til en liten bygd utenfor Alta fordi faren ønsket å finne tilbake til sine sjøsamiske røtter. Begge foreldrene bekjente seg til bahai-troen, som er en religion som har til hensikt å forene alle raser og folk i én universell sak og én felles tro. Verdens bahaier er forenet i troen på én Gud, og mener at de store religionene er som kapitler i én og samme bok.
– Hjemme hos oss var det fullt av hippier, indianere, sameaktivister og bahaier i en salig blanding, sier Hadi, som selv er bahai.
For moren til Hadi, en iransk kvinne oppvokst i Kuwait, var det ingen drøm å flytte til en avsidesliggende bygd i Finnmark. Da Hadi var 11 år, skilte foreldrene hans seg, og han flyttet sammen med moren til Tromsø.
God overgang
På barneskolen ble Hadi ertet fordi han så annerledes ut. Samegutten med iransk mor skammet seg over foreldrene, bahaitroen og alt som gjorde at han skilte seg ut fra andre barn.
– Det var først da jeg begynte på universitetet at jeg oppdaget at alt som gjorde at jeg skilte meg ut fra andre, ble sett på som noe positivt, forteller Hadi.
En periode bodde han i Nord-Irland der han tok en mastergrad i fred- og konfliktstudier fra Universitetet i Ulster.
– Det var kult å være undertrykt minoritet i Nord-Irland, minnes Hadi.
Flere mastergrader
36-åringen med den ferske doktorgraden i bagasjen er en velutdannet mann. Han har også en mastergrad i menneskerettigheter fra Universitetet i Oslo og har vært med på å etablere et masterstudium i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Tromsø.
Etter doktorgraden har Hadi Lile fått tilbud om konsulentoppdrag. Han har mest lyst til å jobbe som forsker. Drømmen er å bli førsteamanuensis i rettssosiologi og etter hvert avansere til professor.
