- Med lisens til å hjelpe - 08.03.2012
- En vakker verden - 16.02.2012
- Dobbelt skolert tannlege - 19.01.2012
Det er en tidlig januarmorgen når Utrop tar turen til den lille kafeen Det grønne kjøkken på Tøyen. Det er kaldt ute, men inne på kafeen varmer både interiøret og vertskapet. Det er Omar Morad som møter meg. Mannen som har sett døden i øynene tre ganger.
Vi setter oss i sofaen og Omar forteller gladelig om inspirasjon og ideen bak den grønne kafeen.
– Jeg elsker skogen og jeg elsker grønn natur, sier Omar.
Det at jeg har overlevd, er helt uvirkelig.
Det synes. Veggene i kafeen er dekket av skog, og Omars egne malerier. Bordene er pyntet med friske blomster.
– For meg har kunsten alltid hengt sammen med mat, sier Omar som er billedkunstner med en grad fra det Academy of fine art i Bagdad.
Omar er glad og engasjert når han snakker om kafeen. Det er vanskelig å se for seg at den rolige kurdiske irakeren foran meg er den samme mannen som har blitt skutt på og har følt fienden puste ham i nakken.
– Det å starte kafé har vært terapi for meg. Det å møte folk og snakke med dem gir meg en slags ro, forteller Omar.
Han beskriver kundene sine som folk som er glad i det gode liv.
– De som kommer hit, setter utrolig pris på god kaffe og mat og de liker omgivelsene og atmosfæren i kafeen min.
Omar forteller at 99 prosent av klientellet hans er nordmenn. Og akkurat det synes han er litt trist.
– Det er jo nok av folk med flerkulturell bakgrunn som bor i bydelen her, men jeg tror ikke innvandrere har samme kafékultur som nordmenn.
– Det å sitte her er som å sitte i sine egen stue. Det er lite og intimt og jeg tror mange innvandrere synes det er ubehagelig at folk ved nabobordet kan høre hva de prater om, sier Omar.
Motstand mot Saddam
I sommer ga Omar ut boken “ASO – Kunstneren og frihetsforkjemperen”. Her forteller han om årene han kjempet i motstandsbevegelsen mot Saddams regime.
– Hvordan var det å jobbe med boken? Var det vanskelig å gjenoppleve Irak?
Armene som til nå har vært godt plassert på beina, blir urolige. Omar klemmer hendene mot hverandre og blikket blir mørkt og alvorlig. Så tar han en lang tenkepause. Øynene blir fjerne, og det er tydelig at Omar
ikke er på Det grønne kjøkken lenger. Han har reist tilbake til Bagdad.
– Det er et mirakel at jeg sitter og drikker kaffe med deg her i dag, sier Omar og trekker pusten dypt.
Han peker på arret i venstre øyenbryn. Videre på et annet lengre oppe på pannen. Han lurer på om jeg kan se dem. Det kan jeg.
– Jeg har en fæl historie. Jeg kan fortsatt høre skuddene i dag.
Våknet politisk
Omar forteller at han en gang var en ung kunstnerstudent som ikke brydde seg noe særlig om politikk.
– Jeg engasjerte meg ikke noe særlig i politikken, selv om både mamma og broren min var politisk aktive. Men en grusom natt brøt de seg inn huset vårt og bortførte dem begge.
Da fikk Omar en politisk oppvåkning. Han bestemte seg for å delta i motstandsbevegelsen. Sammen med tre andre kamerater dannet de en attentatgruppe mot Saddam. Omar ble soldat i fjellene i Nord-Irak. Der kjempet de mot Saddams styrker.
– Vi hadde en liste med navn på folk vi skulle utslette. Vi kalte oss for Flamme.
Omar forteller at han har sett døden i hvitøyet tre ganger.
– Jeg har vært så nær døden at jeg var sikker på at jeg var ferdig. Det at jeg har overlevd, er helt uvirkelig.
Omar forteller detaljert om alle tre tilfellene og hvordan han lurte døden som innhentet medsoldatene hans. Han forteller om skudd, bomber og granater, helikopter, og en dødslek han ikke fatter at han unnslapp.
– Jeg er ikke religiøs, men noen ganger tenker jeg at det må være en gud der oppe. En gud som har passet på meg og som ikke ville at jeg skulle dø. Jeg er overbevist om at jeg har hatt en engel over skuldrene mine, sier Omar.
– Er du glad for at du sitter her?
Omar tar en lang tenkepause og en god slurk av kaffen.
– Før jeg startet Det grønne kjøkken, tenkte jeg ofte at jeg skulle ønske at jeg hadde strøket med i Bagdad. Jeg hadde store psykiske ettervirkninger og fant ikke noe mening med livet.
– Men litt etter litt har jeg klart å bygge meg opp igjen og funnet livsglede. Mye gjennom kunsten. Jeg kan si jeg har funnet roen i Norge.
Preget
Omar tror alle som har opplevd krig, tar det med seg til graven og forteller at han selv fortsatt er preget.
– Det er ikke lett å glemme at jeg har båret ut døde kroppsdeler av barn fra bombekratrene i landsbyen min. Barn jeg kjente. Eller synet av kamerater som døde i armene mine ute på slagmarken. De bildene kommer aldri til å bli borte.
Omar havnet på dødslisten til Saddam og var etterlyst i Bagdad og hele Nord-Irak. Han var dømt til døden av sikkerhetstjenesten og skulle henges.
Til slutt flyktet han til Sør-Tyrkia der han ble sendt til Norge via FN. Krigsskadet havnet han rett på Sofie Mindes sykehus på Carl-Berner. I Norge ble han tilbydd livvakter, noe han takket nei til.
Nå har han bodd i Norge i over 20 år. For to uker siden var han tilbake i Irak og mottok en æresprismedalje og en militærutmerkelse.
– Jeg er stolt over historien min og angrer ikke på noe av det jeg har gjort. Men jeg kunne aldri tenke meg å flytte tilbake til Irak. Jeg er ferdig med det landet.
Franske rytmer
Den lille perlen på Tøyen er fylt med rolig fransk musikk som passer til rommets harmoniske atmosfære.
Hvem er det som spiller?
– Charles Aznavour. Han er egentlig armener, men han synger på fransk. Jeg liker ham veldig godt, sier Omar.
Nå smiler han igjen. Omar ser på klokken og forteller at det snart kommer en gjeng på ti stykker som har bestilt bord. Han reiser seg opp og begynner og flytte på bord og utveksler noen ord med damen på kjøkkenet. Det er tid for terapi, og Omar er kommet tilbake til Tøyen.
Omar Morad (46)
Yrke: Billedkunster, frihetsforkjemper og innhaver av Det grønne kjøkken på Tøyen
Bakgrunn: Kurder fra Kirkuk i Nord-Irak.
Fortid: Ble tidlig aktiv i motstandsbevegelsen mot Saddam Husseins Baath-regime. I 1991 kom han til Norge som kvoteflyktning via FN.
Sivilstatus: Er gift med norsk kvinne og har to barn.
Aktuell: med dokumentarromanen “ASO: Kunstneren og frihetsforkjemperen”. Boken er skrevet av Korhan Markussen.
