Med krisen, som rammer særlig Sør-Europa, er problemene knyttet til arbeidsinnvandring nå i ferd med å bli akutte flere steder i landet, særlig i de store byene.
Gruppen arbeidsinnvandrere fra EØS-området er i ferd med å endre sammensetning som følge av krisen. Langt flere har opprinnelse fra Asia, Afrika og Latin-Amerika (i motsetning til etniske sør-europeere). De få frivillig tilbudene som finnes for disse nye arbeidsinnvandrerne har allerede i dag å ha sprengt kapasitet. Dette er alvorlig all den tid vi kan være nokså sikre på at antallet som kommer bare vil øke i tiden framover.
Økonom Knut Røed var medlem av Velferds- og migrasjonsutvalget, også kjent som Brochman-utvalget. Utvalget så på innvandringens innvirkning på velferdsstaten, og behandlet blant annet EØS-avtalen i flere av kapitlene. Røed formulerte seg slik om utfordringene arbeidsinnvandringen nå fører til på et seminar om morgendagens integreringspolitikk forrige uke: ”EØS-avtalen har hatt langt mer vidtrekkende konsekvenser enn de fleste i Norge har ønsket å innse.” Arbeidsinnvandrere kommer i langt større antall enn det mange politikere hadde forventet. Mange av disse opparbeider seg raskt rettigheter i form av trygdeytelser, sykepenger og så videre.
Gruppen arbeidsinnvandrere fra EØS-området er i ferd med å endre sammensetning som følge av krisen.
Samtidig påpeker Røed, som er professor på Frisch-senteret, at EØS-avtalen har vært og er ”svært fordelaktig” for Norge. Uten avtalen hadde vi ikke hatt tilgang på billig arbeidskraft i krisetider – arbeidskraft som er lettere å bli kvitt enn norske arbeidere med tariffavtale og fast jobb når nedgangen kommer.
EØS-utvalget, som ble nedsatt i januar 2010 og som har vært leder av professor Francis Sejersted, la tirsdag denne uka fram sin rapport. Debatten er altså langt fra over, den er snarere på vei over i en ny fase. Det nye kunnskapsgrunnlaget er kjærkomment i disse krisetider.
Utrop blir ny
Utrop går inn i det nye året med ny design og en utvidet Magasin-seksjon. Det betyr for det første bedre trykkvalitet og bildekvalitet, og for det andre betyr det en ny satsing på stoff om karriere, utdanning og suksesshistorier. Vi har i Utrop registrert et voksende behov og ønske om å synliggjøre den innsatsen innvandrere og førstegenerasjons nordmenn gjør for landet vårt. Minoritetene i Norge tar utdanning, er entrepenører og skaper arbeidsplasser. Vi ønsker med den nye Magasin-delen å vise bredden i de betydelige bidragene til samfunnet som minoritetsbefolkningen står for.
