– Jeg var redd for å gå til advokat

Mavis Frimpomaa skulle krysse gaten og ble truffet av en bil i full fart. Hun ble påført store skader i mageregionen og måtte opereres.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med saken, men det var flere som rådet meg å gå til en advokat. De mente jeg burde ha fått mer i erstatning. Fra forsikringen fikk jeg 10 000 kroner. Jeg gikk til Fri rettshjelp og fikk tildelt en advokat som var svært behjelpelig. Det endte med at jeg fikk 10 000 kroner ekstra fra forsikringsselskapet. Jeg ville aldri ha gått til en ordinær advokat, men jeg gikk til Fri rettshjelp fordi tilbudet var gratis.

Mavis mener mange unge nøler med å gå til en ordinær advokat på grunn av prisen.

Jeg gikk til Fri rettshjelp. Det endte med at jeg fikk 10 000 kroner ekstra fra forsikringsselskapet.

 

I Oslo finnes det forskjellige steder man kan gå for å få gratis juridisk hjelp. JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Juss-buss, PION (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge), Gatejuristen og Kontoret for fri rettshjelp er lavterskeltilbud som tilbyr gratis juridisk råd og veiledning. Alle tilbudene, med unntak av Fri rettshjelp-kontoret, drives på frivillig basis med støtte fra forskjellige instanser. 

 

– Hit kan alle få komme og vite om de har en sak de bør gå videre med, og hvis den er dekket av rettshjelpsloven så kan en advokat ta saken. Dersom vedkommende ikke hadde kommet hit, hadde de ikke fått vite om ordningen og neppe oppsøkt advokat, sier seksjonsleder ved Fri rettshjelp-kontoret, Bente Oftedal Roli.

 

Omlag 80 prosent av de som bruker Fri rettshjelp har minoritetsbakgrunn. Blant de 5496 sakene som ble ført i 2010 var det flest utlendingssaker. De sakene som omfattes av rettshjelploven i utlendingssaker, er tilbakekall av tillatelser, klagesaker om avslag på asyl og utvisninger.  

 

– Saker som ikke er omfattet av loven skal i praksis ikke behandles av Fri rettshjelp. Disse må henvises videre til ordinære advokater, men Fri rettshjelp tilbyr likevel opptil en time veiledning slik at klienten blir henvist til rette instans, sier hun.

 

I budsjettforslaget for 2012, ble det forslått det å trekke støtten til Fri rettshjelp. Kommunen mente at kontoret i sin helhet er et statlig ansvar. I dag betaler staten 6 millioner og kommunene 2,2 millioner av et totalbudsjett på 8,2 millioner. Om støtten hadde blitt trukket, hadde kontoret måtte legges ned, men bystyret vedtok at kontoret skulle fortsette og det ble bevilget penger for 2012. 

 

Det er ikke første gang det blir foreslått å legge ned tilbudet. Roli mener det er viktig å ta hensyn til at slike tilbud er lettere tilgjengelig for den vanlige mannen i gaten. 

 

– Fri rettshjelp er et lavterskeltilbud hvor folk har tillit til at de får den hjelpen de trenger: Her trenger de ikke trenger å frykte høye kostnader. Det er også viktig at vi hjelper til med å oppklare misforståelser. Ofte kan vår bistand bidra til innsparing for kommunen fordi folk unngår dyre klageomganger, sier hun.

 

Byrådssekretær for Helse og Sosiale tjenester, Morten Bakke (H), mener innbyggernes rettssikkerhet skal ivaretas av staten. 

 

– Byrådet legger først frem sitt forslag til budsjett og så er det Oslo Bystyre som vedtar budsjettet. I vårt budsjettforslag var ikke støtten til Fri Rettshjelp videreført med den begrunnelse at det er et statlig ansvar å ivareta innbyggernes rettsikkerhet og fri rettshjelp . Men, i forbindelse med tilleggsinnstillingen og budsjettforhandlingene i Bystyret ble det flertall for å opprettholde støtten for 2012, derfor har Fri Rettshjelp midler til å fortsette driften i 2012, sier han.

 

Retten til gratis juridisk bistand er regulert av Lov om fri rettshjelp. Innenfor visse typer saker har man rett til fri rettshjelp uansett inntekt og i andre er det avhengig av at inntekten er under kr. 246 000 brutto pr. år slik at advokatregningen hos privatadvokat betales av det offentlige.