– Vi ønsker å gjøre mer, men vi har ikke nok penger til alt. I Oslo tingrett er det bare én fast stilling som informasjonsmedarbeider, sier Irene Ramm. Hun er informasjonssjef ved Oslo Tinghus
Hun sier at de har mange brosjyrer på tinghuset, men de har ikke nok penger til å sende dem hjem til folk. De har bare én brosjyre på lettere norsk. Den brukte de 20 000 kroner på å lage.
Tage Borøchstein jobber i Domstoladministrasjonen. Han innrømmer at de ikke har nok informasjon til minoriteter. Grunnen er at de har for lite penger. De vet heller ikke nok om hva slags informasjon innvandrere fra forskjellige land trenger.
– Vi har ikke informasjon på alle språkene. Alle som er med i en straffesak, har krav på tolk. Derfor har vi ikke brukt så mye penger på skriftlig informasjon. Men vi vil gjerne høre mer fra folk hva slags informasjon de trenger. Noe informasjon kan vi legge på nettsiden, og noe kan vi oversette, sier han.
Han forteller at de har domstolene om fortelle dem hva slags informasjon de mener innvandrere trenger.
Utdatert og vanskelig
Nettsiden domstol.no er den samme som den for ti år siden. I årevis har informasjonen for innvandrere vært begravd i sidens venstremeny – faktisk så godt gjemt at til og med Oslo Tinghus ikke er sikker på om den finnes. Til påsken skal en ny nettside endelig stå klar.
– Vi har sett at informasjonen er altfor skjult. Det tenker vi på når vi lager den nye nettsiden, sier Borøchstein.
I tillegg til å være godt gjemt, er det mye som ikke er oversatt. På bokmål finnes det 14 skjemaer om diverse temaer på nettsidene. Men det er maks tre oversatte skjemaer per språk. På polsk er det bare ett.
– Vi vil at informasjon på forskjellige språk skal finnes under hvert tema. Leser man for eksempel informasjon om arv, vil du finne info om dette på andre språk på samme side. Samtidig blir det enklere å finne hva vi har på ulike språk fra forsiden, lover han.
Nettsidene skal følge retningslinjene til universell utforming og prosjektet Klarspråk. Dette vil si at Domstoladministrasjonen vil gjøre nettsidene mer brukervennlige og tilgjengelige, spesielt for vanskeligstilte deler av befolkningen. Samtidig skal språket være forståelig og enkelt.
– Det blir mindre og lettere informasjon på nettsiden, og det blir det lettere å finne det du trenger, sier Borøchstein.
– Hva gjør dere for å spre informasjon om domstolene?
– Vi prøver å spre informasjon gjennom kanalene våre, som facebook og twitter, og via andre offentlige nettsider, sier han.
Dessverre finner man ikke noen link til facebook eller twitter på administrasjonens eller domstolens nettsider. På Facebook må du vite nøyaktig hva du leter etter: Domstoladministrasjonen. Mens på twitter må du søke på Domstoladm.
Fakta: Domstoladministrasjonen har oversatt skjemaer til sju språk, samisk, polsk, urdu, spansk, arabisk, fransk og engelsk. Men langt fra all informasjonen er oversatt.
Det finnes kun én infobrosjyre på forenklet norsk som er spesielt tilrettelagt for innvandrere.
Undersak:
Vi er langt fra å ha full dekning av språkene.
Bare én brosjyre på lettnorsk
Det finnes enkelte oversatte brosjyrer om rettssystemet, men foreløpig er det bare utgitt én brosjyre på forenklet norsk for språklige minoriteter.
Foto : Faksimile
Den eneste brosjyren på enkel norsk som er utgitt av Oslo Tingrett, heter ”Når mor og far er i konflikt – domstolens behandling av saker etter loven”. Den ble trykket i 2011 og er betydelig lettere å lese enn den originale versjonen.
For eksempel ble setningen ”Om nødvendig kan retten avsi dom om hvor barnet skal bo fast” i den første brosjyren til ”Retten kan bestemme hvor barnet skal bo fast”.
Også illustrasjonene er byttet ut og viser ansikter fra alle kontinenter. Det gjøres altså noe for å nå målet om å forenkle informasjon om domstolene. Men foreløpig har domstolene satset mer på oversetting enn på forenklet norsk.
Brosjyren “Når mor og far er i konflikt” er tilgjengelig ved Oslo Tinghus og Familievernkontorer.
