De siste ukene har vi fått høre flere hjerteskjærende historier i media om utlendingslovens konsekvenser for par som vil bo sammen i Norge. TV2 ga oss sist søndag den opprørende historien om en mann fra Østfold som har måttet leve uten kone og barn i over et år fordi han mistet jobben. Han oppfylte dermed ikke lenger lovens krav om fremtidig inntekt. Nå kjenner ikke lenger hans egen sønn ham igjen. Den lille gutten var bare ett år da han og moren måtte reise til Russland.
Aftenposten har fulgt opp med flere sterke historier om folk som av ulike grunner ikke oppfyller lovens strenge krav om inntekt. De nye reglene ble innført i 2010, og hadde som uttalt hensikt å begrense tvangsekteskap og belastninger på velferdssystemet. Det er bra å ha regler som sørger for at folk klarer seg selv økonomisk. Det som imidlertid er uheldig, er at reglene også rammer dem som for eksempel har vært syke, hjemmeværende eller av andre grunner ikke har kunnet jobbe foregående ligningsår. Det er altså ikke nok å ha fast inntekt langt over minstekravet når du søker familiegjenforening. Du må også kunne vise til inntekt i året som gikk.
Reglene har nå blitt så strenge, og rommet for skjønn så lite, at UDI har sendt en rapport til Justisdepartmentet der det bes om at en oppmyking av deler av regelverket utredes. Etter at Aftenposten og TV2 satte problemstillingen på dagsorden, har politikere i flere partier reagert. Nå signaliserer regjeringen at det kan komme nye forskrifter. Det er rett og rimelig når en ser at reglene har hatt utilsiktede konsekvenser.
Menneskelige hensyn og hensyn til barns rettigheter settes til side når det er utlendinger inne i bildet.
Men saken har også en annen side. Utrop og andre mindre medier har flere ganger siden den nye loven ble innført for to år siden skrevet om saker der familier har blitt splittet på grunn av det strenge regelverket. Barn har i flere tilfeller blitt rammet. Men det er først nå at regjeringen innrømmer at noe er galt. Det viser at regjeringen er for lite oppmerksom på hva som kommer frem i media. Lover som først og fremst omfatter utlendinger, har en tendens til å være strenge og i liten grad åpne for bruk av skjønn fra saksbehandlers side.
Ser vi konsekvensene av utlendingsloven sammen med behandlingen av de papirløse, øyner vi konturene av en lite flatterende side av Norge. Menneskelige hensyn og hensyn til barns rettigheter settes til side når det er utlendinger inne i bildet. I forrige uke ble en returavtale med Etiopia klar og i skrivende stund står en tilsvarende avtale med Eritrea, men menneskerettighetsversting, på trappene. En viktig forklaring på denne utviklingen mot en stadig strengere asyl- og innvandringspolitikk er nok Frps vekst. Den har over flere år hatt en uheldig virkning på Arbeiderpartiet, som har følt at bare det strengeste er godt nok for velgerne.
Nå kan vinden være i ferd med å snu. Det er ikke en dag for tidlig.