Svært få med flerkulturell bakgrunn er lekdommere i norske lagmannsretter, viser ferske tall som Dagbladet har kommet fram til.
Avisen gjennomgikk navnene på samtlige 19975 nyvalgte lekdommere til lagmannsrettene i Norge. Av de tilsammen 19975 lekdommerne hadde bare 277 personer navn som tyder på at de har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det tilsvarer knapt halvannen prosent.
Legger frem lovforslag
Justisdepartementet vil i løpet av året legge frem et lovforslag for å rette på denne skjevheten. Blant annet vil man foreslå å trekke lekdommere direkte fra folkeregistret. I dag er det kommune- eller bystyret som velger lekdommere, og valgperioden er fire år.
Iwar Arnstad, seniorrådgiver ved domstolsadministrasjonen, som ligger i Trondheim, sier at sist et liknende forslag ble behandlet i 2007, så ble svaret nei fra stortingspolitikerne. For ham er det uansett viktigst å ta hensyn til representativiteten.
– Vår oppgave er å fortelle kommunene om at lekdommerordningen skal gjelde hele befolkningen og at de må jobbe aktivt for å etterstrebe dette.
– Hvordan følger dere dette opp konkret for å få opp rekrutteringen av minoriteter?
– For oss er det vanskelig å være i kontinuerlig daglig kontakt med alle de mer enn 400 kommunene i landet. Vi kan oppfordre til mer representativitet, men kan ikke styre hva de skal gjøre i praksis.
Skal ikke påvirke
Arnstad er ikke bekymret for at den skjeve etniske fordelingen blant lekdommere påvirker saksgangen for tiltalte med flerkulturell bakgrunn.
Er positiv til folkeregistertrekking: norsk-chilener og advokattrainée Cecilia Dinardi hevder dette vil kunne bøte på representative ulikheter i rettsvesenet.
Foto : facebook.com
Det er viktig at likemannsprinsippet ivaretas.
– I utgangspunktet velges lekdommerne tilfeldig og uten tilknytning til hvem som er tiltalt. Så ingen former for bakgrunn, heller ikke etnisk, skal kunne rokke ved det å ha en sak basert på nøytral, saklig og juridisk vurdering.
Foto : Liv Santos Holm
– Handler dette om kommunikasjonsgap eller manglende interesse fra de flerkulturelle selv?
– Begge deler kan nok ha betydning. I mange storbyer, hvor du har et større innslag av folk med ulik bakgrunn, så velges man i en fireårsperiode. Å være lekdommer er en samfunnsoppgave og borgerplikt, og det er viktig at folk melder seg på for at likemannsprinsippet i norske domstoler ivaretas.
Godt signal
Arnstad har ingen bestemt mening om trekk fra folkeregisteret er et godt virkemiddel for å få flere flerkulturelle på lekdommerlistene.
Jusstudent og advokattrainée Cecilia Dinardi ser på sin side svært positivt at nettopp dette spørsmålet tas opp på høyeste nivå.
– Her handler det om å rette på et representativt underskudd, som også finnes på andre samfunnsområder, blant annet i arbeidslivet. Når man nå tar dette opp til drøfting så vitner det om et reelt ønske fra det offentlige om å inkludere alle typer minoriteter og underrepresenterte grupper i justisvesenet.
– Vil du oppfordre folk med flerkulturell bakgrunn til å bli lekdommere?
– Absolutt. Dette er en viktig oppgave i samfunnet, som flere bør engasjere seg i, sier hun.
Feil å gå etter navn
Selma Ilyas, dommerfullmektig, er enig i at flere flerkulturelle lekdommere bør rekrutteres. Men å trekke tilfeldige utenlandskklingende navn fra folkeregisteret anser hun ikke som hensiktsmessig.
– Vi har visse lovbestemte kriterier for hvem som kan å være lekdommer. Krav til vandel, personlig egnethet og tilstrekkelig norskkunnskap er blant disse. Nødvendige språkkunnskaper er alfa og omega. Videre er det viktig å ha noe kjennskap til samfunnslivet for øvrig. påpeker Ilyas.
Som samtidig også understreker at hun ikke uttaler seg på vegne av Oslo Tingrett.
Kan språkbarrieren ha noe å si for at ikke flere har blitt lekdommere?
– Jeg tenker dette kan ha vært en faktor for de som kalles førstegenerasjonsinnvandrere. Hovedutfordringen nå, i forhold til den generasjonen som har hatt sin oppvekst her, er å få ut informasjon om ordningen til interesserte og kvalifiserte folk. Kanskje bør man ta i bruk andre metoder, og få formidlet informasjon via arbeidslivet og organisasjoner.
Utvalgsprosessen må bli bedre
Sist et lignende forslag ble behandlet så var svaret nei fra stortingspolitikerne. Tror du resultatet kan bli annerledes denne gangen?
– Jeg håper ikke det. Rekrutteringen må skje på en annen måte enn ved å trekke ut tilfeldige navn fra Folkeregisteret. Rettsvesenet må også se på hvordan kvalitetssikringen av lekdommere foregår. Dette gjelder for øvrig både flerkulturelle kandidater og etniske norske, sier Ilyas.
FAKTA OM LEKDOMMERE
En lekdommer (legdommer) eller meddommer er en dommer som ikke er juridisk utdannet, men opptrer som dommer ut fra sin erfaring som samfunnsborger og kunnskap om hvordan samfunnet henger sammen. En av hovedgrunnene for å ha lekdommere er ønsket om at man skal dømmes av sine likemenn. Bystyrer og kommunestyrer velger lekdommere for en fireårsperiode.
