Frie og frekke – eller frelste?

I slutten av januar var det duket for dialogmøte på Litteraturhuset med utgangspunkt i boken Søstre av Ellen Reiss. Hvordan skaper muslimske kvinner sin egen frihet og hvordan griper de makten til å definere sine egne liv?

Lena Larsen var en av dem som deltok på møtet, som ble arrangert av Minotenk, som er en minoritetspolitisk tenketank. Larsen er tidligere leder i Islamsk Råd og har skrevet doktorgrad om muslimske kvinners utfordringer i Vest-Europa.

– Muslimske kvinners kamp er et minefelt, sier hun.

Muslimene i Europa er de som har kommet kortest. Mens i Iran går det så det suser.

Larsen mener at temaer som omhandler muslimske kvinner ofte er mer sensitive enn mannetemaer, som ofte dreier seg om økonomi og politikk. For eksempel fremstilles versene i Koranen om kvinner som mer uforanderlige enn de som handler om menn. Islamsk feminisme er ikke noe som kan tvinges fram, mener hun. Samtidig slo hun fast at mye skjer rundt i verden.

– Rettigheter er ikke noe som tildeles, det er noe som taes. Muslimske kvinner rundt i verden argumenterer med en helt ny tilnærming. Kvinner vil ikke lenger umyndiggjøres, ikke ha færre rettigheter.

Og legger til:

– Muslimene i Europa er de som har kommet kortest. Her er man lammet og opptatt av å bevare sin muslimske identitet. Mens i Iran går det så det suser, sier Larsen.

Kultur, ikke islam 
Fritt Ord-prisen Bushra Ishaq har et annet perspektiv. Hun mener det er viktig å konfrontere den hvite, antireligiøse feminismen.

– Ingen bør ha enerett på feminisme som ideal eller påberope seg retten til å belære andre om hvilken kamp de skal kjempe, mener Ishaq.

Situasjonen for muslimske kvinner er omstridt over hele verden. Frigjøring av kvinner brukes som argument for krigen i Afghanistan, og debattene om kjønn og rettigheter raser i både muslimske og vestlige samfunn. Men hvordan står det til her hjemme i Norge?

I debatten som har gått rundt boken Søstre, har forfatteren Ellen Reiss hevdet at mange unge, muslimske kvinner har for lite ytringsrom, de lever i en virkelighet med lite frihet, lite rom for kritisk diskusjon og lite mangfold. Men at dette trange rommet ikke bare begrenser liberale muslimske kvinner, men også de som selv er konservative.

I panelet på Litteraturhuset satt også forfatter Amal Aden, Fatima Khalil leder i Den Islamske Ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) og Nayab Dua, bidragsyter til “Søstre”.

– Mange kommer til Norge fra kulturer hvor det er vanskelig for kvinner å frigjøre seg. Dette handler ikke alltid om islam, men om kultur. Dette er ikke alltid like lett for nordmenn å skille på dette, mente Aden.

– For meg er frihet at jeg skal få bestemme selv. Hva jeg vil gå kledd i, hvem jeg skal være sammen med og hvilken utdanning jeg vil ta, sa hun.

Kvinnekamp som brenner
Ellen Reiss har intervjuet veldige ulike unge kvinner, hovedsakelig med familiebakgrunn fra Pakistan og Somalia, som forteller om sine liv og meninger.

Kvinnekampen brenner fortsatt, kan vi lese i åpningen av boken. Selvfølgelig er det en klisjé, men la gå. Videre skriver Reiss at mange kvinner i Norge har til felles at de bygger seg en frihet, bort fra tyngende familietradisjoner, bort fra en undertrykkende religion, bort fra ufrihet i ekteskapet og frem til en klar og bærende idé om at kvinner har en soleklar rett på frihet og selvstendighet.

Møtelederen ville vite om kvinnene følte at de selv fikk ta definisjonsmakten i mediene, eller om muslimske kvinner har blitt komfortable i offerrollen.

– Jeg syns vi tar definisjonsmakten nå, jeg, sa Ishaq.

Og mente at debatten alt for ofte stagnerer i symboldebatter som for eksempel bruken av hijab.

– Mediene er selektive til hva de vil dekke. Det er mange nye problemstillinger som er langt viktigere enn klesplagg, men disse sakene kommer ikke fram.

Heller ikke Aden kjente seg igjen i at hun skulle ha funnet seg til rette i medienes offerbilde.

– Jeg er ikke et offer. Jeg sier hva jeg mener, og jeg er opptatt av å si sannheten.

Framtiden
Ellen Reiss skriver i Søstre at mens vi alle snakker om dette, går en utrolig viktig utvikling sin gang. Unge muslimske kvinner utdanner seg, deltar i samfunnsdebatten, får posisjoner og utfordrer til og med sitt eget miljø. De skaper sin egen frihet.

Mahmona Khan, en av de eksterne redaktørene av boken “Utilslørt, muslimske råtekster” som kom tidligere i høst, mener de norske feministene ikke ser kampen som foregår.

– Det er for eksempel lett å trakassere meg som kvinne uten hijab. Men jeg utfordrer muslimske kvinner til å bli digitale nabokjerringer, sa Khan og viste til Jens Stoltenbergs ord fra nyttårstalen. – Dette her er snakk om en kvinnekamp, sa Khan fra første rad.

Hun fikk støtte fra Bushra Ishaq.

– Jeg håper vi har kommet et godt stykke videre om ti år, sa Ishaq, og viste til at islamsk feminisme vil reise mange interessante utfordringer for vestlige sekulære feminister framover.

Faktaboks

Søstre

Ellen Reiss er forfatter av reportasjeboken “Søstre: Hvordan unge, muslimske kvinner skaper sin egen frihet”, som kommer ut på Frekk Forlag. I boken gir Reiss gjennom intervjuer et innblikk i hvordan muslimske kvinner har det i Norge.

Islam og feminisme

Det er vanlig å snakke om tre tendenser: Den vestlige feminismen, som fremholder at det ikke finnes mulighet for likestilling innen islam, arabisk feminisme, som arbeider for kvinnefrigjøring innenfor den arabiske-muslimske kulturen og er kritisk til religion og patriarki og den islamske feminismen, der man mener at det er mulig å få til like rettigheter for menn og kvinner innenfor islam.