Foto: Arne Ove Bergo
Sikhene vil saksøke Justisdepartmentet om deres religiøse plagg turbanen forbys i politiuniformen. – Den såkalte nøytraliteten blir brukt til å ekskludere folk, mener Jagroshan Singh, talsmann for sikhene.
Medlemmer i Norges største trossamfunn for sikher, “Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji”, planlegger å saksøke Justisdepartementet om de ikke får medhold i bruken av sine religiøse plagg i offentlige yrker som politiet. Advokatfirmaet Hjort skal føre saken til retten om turbanen forbys.
– Det er synd at dette skjer i 2012, i et moderne samfunn. Det føles som at vi er tilbake i tiden med gamle frigjøringskamper. Vi må slutte med denne forskjellsbehandlingen, denne eksluderingen. Dette er en kamp om våre rettigheter, sier Jagroshan Singh, talsmann for Guruduaraen.
Våger ikke å bli politi
Singh forteller at det er mange ungdommer som kommer til Gurduaraen og sier at de vil bli politi, men lovgivningen hindrer dem i å komme inn på den utdanningen. Ifølge talsmannen hindrer dette sikhene i å være aktivt med i samfunnet. Han mener at slike saker hemmer politiets rekruttering av minoriteter. Prinsippet om nøytralitet i politiet fungerer i enkelte minoriteters disfavør.
– Man lurer litt på hva denne nøytraliteten betyr. Prøver vi å fortelle folk at religion er dårlig? Om man ikke kan velge et yrke på grunn av sin identitet, så er jo dette ren ekskludering. De prøver å marginalisere religion ved å kalle det nøytralitet, det har ikke vært noen saklige argumenter hittil, fastslår Singh.
Ignorert minoritet
Gurduara-sikhene stammer opprinnelig fra Punjab-området i India, og turbanen er deres permanente religiøse plagg. Prableen Kaur, som ble kåret til Årets Nordmann, går også med hodeplagget. I Pakistan er sikhene tillatt å gå med turbanen til politiuniformen. Turbanen er en del av identiteten til sikhene.
Gruppen føler at det er lite kunnskap om dem i Norge, og reagerer på at kampen om religiøse symboler ikke ble tatt opp med sikhene. I skyggen av hijab-debatten slåss denne gruppen også for sitt hodeplagg. Sikhene føler seg forskjellsbehandlet.
– Vi oppfordrer alle som har en reell sak om å gå rettens vei. Vi saksøker staten fordi ser bort fra at de trosser diskrimineringslover og rettigheter. Om vi åpner dører for andre, er jo det en god sak også. Men først og fremst fremmer vi vår egen sak, forteller talsmann Singh.
