Prest i den ortodokse etiopiske menigheten i Oslo, fader Abraham Gebremichael, fikk i sommer avslag på sin søknad om opphold i Norge. Litt over en uke senere hadde UDI ombestemt seg, og satt saken på vent. UDI ville opprinnelig ikke gi presten opphold fordi han manglet mastergrad. Men etter at media hadde fanget opp saken, gikk UDI i tenkeboksen.
Noe av bakgrunnen for at UDI var så raske med å utsette vedtaket, var at direktoratet allerede tidligere på året hadde fått tillatelse av Justisdepartementet til å utarbeide et nytt, mer fleksibelt regelverk. Det nye regelverket ble imidlertid ikke inkorporert i utlendingsloven før 15. november i fjor. Endringene gjør at loven nå åpner for at kravet om mastergrad kan lempes på i tilfeller der trossamfunnet ikke har som sedvane å sette høyere utdanning som krav for å utøve gjerningen som religiøs leder.
Dette er en gledelig utvikling. At norske myndigheter nå i større grad blir i stand til å se at norske standarder ikke alltid er de eneste gyldige og formålstjenlige, vitner om større åpenhet. Men 15. januar meldte Vårt Land at det fremdeles ikke er sikkert om Gebremichael får bli. Svaret fra UDI har latt vente på seg.
Loven åpner nå for at kravet om mastergrad kan lempes på.
Gebremichaels advokat, Knut Olaf Eldhuset, opplyser til avisen Dagen at det er sendt omgjøringsbegjæring til UNE [Utlendingsnemnda], men at de ennå ikke har hørt noe. Alt de kan gjøre nå, er å vente.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Berit Thorbjørnsrud ga nylig ut boka Religiøse ledere – Makt og avmakt i norske trossamfunn sammen med forsker Cora Alexa Døving. Hun sa forrige uke til Dagsnytt atten om den norske lovgivningen, som inntil nylig altså satte kravet om mastergrad for opphold som absolutt, at den er uttrykk for en utbredt tendens i Norge til å se norske standarder som allmenngyldige. Hun fremhevet at i tilfellet religiøse ledere har denne tankegangen gitt seg utslag i at en streng innvandringspolitikk har kommet i konflikt med religionsfriheten.
Utrop mener dette ikke er et demokrati av Norges kaliber verdig. Norge er et land som liker å smykke seg med hedersbetegnelser som åpent, tolerant og inkluderende, og gjerne ser seg som best i klassen når det gjelder å overholde menneskerettigheter. Vi håper derfor at UNE ser de mulighetene som endringene lovverket gir, og innvilger Gebremichael opphold slik at han kan fortsette sitt arbeid som religiøs leder her i Norge. Menigheten har ifølge Vårt Land vært svært fornøyd med sin prest.
Grunnen til at det er riktig å se dette som et rettighetsspørsmål, er at det ofte kan være vanskelig å finne religiøse ledere innenfor landets grenser. Da har små menigheter lite annet valg enn å se til utlandet. For å praktisere sin tro trenger man i de aller fleste tilfeller en leder, og mastergrad er i mange tilfeller altså verken påkrevet eller forventet av trossamfunnene selv.
