De er mindreårige og alene i et fremmed land uten foreldre. Med bakgrunn fra krig og elendighet sliter de med store psykiske plager i ensomhet. Nå som de endelig føler en tilhørighet til Norge, blir de møtt med mistro og diskriminering om velger å kalle seg norske.
”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” er tittelen på en ny rapport fra Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse. Rapporten er et resultat av Folkehelseinstituttets arbeid med å skaffe mer kunnskap psykiske plager hos enslige flyktninger.
– Mer enn to tredjedeler av ungdommene oppgir at de er stolte av å føle seg norske, samtidig som de har en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, heter det i rapporten.
Dette er et viktig signal til oss som mottakere av flyktninger og innvandrere.
Vanskelig hverdag
Nesten 80 prosent av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer av posttraumatisk stress.
Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul).
– Mange av dem bor i bokollektiv med andre enslige og mindreårige asylsøkere uten følge av foreldre. Lokalbefolkningen er ikke alltid like inkluderende overfor dem heller, sier Brit Oppedal, forsker ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder i UngKul.
Ukvemsord
Holdninger blant etniske nordmenn kan gjøre det vanskelig for flyktninger å skape seg en dyptgripende norsk identitet.
– Både denne ungdomsgruppen (fra rapporten) og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever å bli møtt med mistro og ukvemsord om de sier de er norske.
Gjennom intervjuene i rapporten kommer det fram at ungdommene stadig opplever at etniske nordmenn har vansker for å godta at en person med en annen hudfarge enn dem selv faktisk kan være norsk.
– Dette er et viktig signal til oss som mottakere av flyktninger og innvandrere. Integrering er ikke bare et resultat av deres (innvandrernes) innstilling og anstrengelser. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk på, forklarer Oppedal.