- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Pigmentansamlingen, som går under navnet “mongolske flekker”, finnes som regel på ryggen eller baken. Flekkene kan ligne på blåmerker, men blir borte etterhvert som barnet vokser opp.
Flekkene er ofte vanligere blant barn av ikke-nordisk opprinnelse, særlig mørke barn. I tilfeller hvor barnehagen eller andre som står barnet nært ikke vet om eller har hørt om mongolske flekker, kan de tro at barnet blir utsatt for vold i hjemmet.
Grove konsekvenser
Vi har en registrert sak hos barnevernet for mishandling, noe jeg synes er totalt unødvendig.
Norsk-ecuadorianske Sofia Vasquez Skjelbek kom selv i en slik situasjon.
– Ektemannen min og jeg endte opp hos barnevernet. Vi måtte skaffe oss en attest fra min fastlege for å bevise at vi ikke mishandlet barnet vårt, sier hun til utrop.no.
Hun viser også til saken om Kurdlan-familien i Kristiansand. Ifølge NRK hentet Barnevernet parets to år gamle datter i barnehagen etter mistanke om at hun var utsatt for vold. Overlegen som undersøkte merkene på toåringens kropp mente barnet hadde såkalte mongolske flekker. Likevel ble barnet plassert i beredskapshjem i over en uke, før hun til slutt vendte tilbake til foreldrene.
– Alt dette fordi man ikke kjenner til fenomenet, påpeker Vasquez Skjelbek.
Opplysningsarbeid
Nå går Vasquez Skjelbek ut med følgende råd til ikke-vestlige innvandrerforeldre:
– Skaff dere en legeattest for å være på den sikre siden hvis dere har barn med mongolske flekker. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en slik attest i det første møtet med barnevernet. Først når jeg skaffet meg den, ble saken henlagt. Vi har imidlertid en registrert sak hos barnevernet for mishandling og omsorgssvikt, noe jeg synes er totalt unødvendig.
I kjølvannet av opplevelsen har den norsk-ecuadorianske kvinnen begynt å drive med godt gammeldags opplysningsarbeid.
– Det var stor mangel på kunnskap fra hos barnehager, barnevern og helsevesen. Nylig har jeg hatt presentasjoner om dette i to barnehager i min hjemkommune. For meg er det viktig at folk i Norge lærer om dette. Opptil sju av ti nyfødte barn med flerkulturell bakgrunn kan ha flekkene, så det er viktig å være på den sikre siden.
Stadig vanligere
Ifølge overlege Jan C. Sitek ved Oslo Universitetssykehus har den blåaktige fargen en helt naturlig forklaring.
– Flekkene skyldes en ansamling av pigmentceller dypere ned i hudlagene enn det som er vanlig. Fargen er en optisk illusjon ut fra hvordan lyset brytes dypt nede i huden, sier han til NRK Helse, Forbruk og Livsstil.
Ifølge leder for Likeverdig helsetjeneste i Oslo Universitetssykehus, Hege Linnestad, illustrerer saken en av de største utfordringene i møtet mellom norsk helsevesen og innvandrere generelt, noe som hun kaller for “tattforgittheter”.
– Som helsepersonell tolker vi utifra egen forståelsesramme og trekker forhastede konklusjoner. I takt med økende innvandring til Norge, vil antakelig dette bli et mer vanlig fenomen.
Gjensidighet
Linnestad mener alle involverte har et ansvar.
– Helsepersonell må ha mer fokus på global helse og trenger kompetanse og kunnskap om “nye” fenomener i tillegg til generell kompetanse i flerkulturell kommunikasjon. Andre instanser, blant annet introduksjonsprogrammene, må se til at familiene blir klar over farene for misforståelser.
Hun legger også til at jobben Vasquez Skjelbek gjør utrolig viktig.
– Her er det viktig at de berørte blir bevisst behovet for å informere sine omgivelser om at dette er et naturlig fenomen.
Handler om handle raskt
Tone Kylland, enhetsleder i Barneverntjenesten i Kristiansand kommune, sier seg enig i situasjonsbeskrivelsen. Kylland oppfordrer foreldre til å være raskt ute og si ifra når de ser at barnet får denne typen flekker.
– Foreldre til barn med mongolske flekker bør først få dette dokumentert. Videre bør man informere instanser barnet har kontakt med (skole, barnehager, og andre) slik at man skal unngå en misforståelse, fastholder han.