Foto: Samer shurukh
- Ingen takk for innvandrernes bistand - 17.11.2012
- Diskriminerer jeg? - 19.04.2012
- Diskriminerer jeg? - 04.04.2012
Da jeg gikk forbi Brillelands forretning på Grønland forleden kveld, satt det en gruppe romfolk på trappa. De satt og brøt store biter av et brød. En av kvinnene hadde tøfler på beina.
– Stakkars folk, tenkte jeg.
Og jeg tenkte på hva dette må bety i økonomiske tap for Brilleland. Jeg har alltid sett på meg selv som liberal, urban person som forsvarer enkeltmenneskets rett til å leve i tråd med sine egne verdier. Men jeg er altså ikke bedre enn en hvilken som helst bygderasist.
Når ordene slår deg i magen og gjør deg kvalm, så er det ikke fordi vi er overfølsomme, men fordi vi blir krenket.
Saken er biff
Jeg er ikke alene. Nylig foreslo for eksempel den tidligere sametingspresidenten Ole Henrik Magga å endre navnet på skavet reinsdyrkjøtt. Det blir markedsført som finnbiff. Finn er et nedsettende navn på den norske urbefolkningen samer. Å kalle en same «finn» er som å kalle en mørkhudet person svarting. Da NRK meldte dette via sin nettutgave i dag, ble debatten stengt på grunn av rasistiske ytringer. Hva ble sagt? Antakelig ikke noe som norske samer ikke har hørt før.
Hele 35 prosent av norske samer har opplevd mobbing og diskriminering, kom det frem i en doktorgradsavhandling i helsevitenskap ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø i fjor. Konsekvensen var ganske enkelt dårlig helse. «Lappjævel» og «fjellfinn», er skjellsord norske samer har hørt mange ganger. Da jeg skrev om doktorgradsarbeidet i VG i fjor fortalte en kvinnelig samisk forsker at nei, hun selv hadde ikke opplevd så mye diskriminering. Men foreldrene hennes hadde opplevd så mye at de skammet seg over sitt etniske opphav. Deres mindreverdighetsfølelse og smerte har satt seg i kroppen min, fortalte kvinnen.
Musiker Mari Boine oppsummerte det slik:
– Fornorskingspolitikken som ble ført i de samiske områdene var så effektiv at vi undertrykket oss selv.
Foreldrene hennes slo av radioen når det var joik.
Avsky mot de andre
Men selv om du har blitt fortalt at du er annenrangs og at din kultur er tåpelig og skitten, så er du ikke nødvendigvis selv mer skånsom mot andre. De norske flyttsamefamiliene vil ikke at deres barn skal ha en hvem som helst som svigerbarn. Langt i fra. Har du rein i eget merke, så legger slekt og næring føringer på hvem som er egnede ekteskapskandidater, slik at reinflokker kan føres sammen. Det er én forklaring. En annen grunn er rett og slett slik en samisk kvinne beskrev det: «Jeg kunne aldri gifte meg med en nordmann. Jeg synes det er ekkelt. Samiske gutter er mye kjekkere.» Sånn sett kan samenes holdninger minne om holdningene til enkelte pakistanere bosatt i Norge. Vi er alle like når vi må forholde oss til de fremmede.
F-ordet
I dannede miljøer er det ikke lenger passende å kalle folk for «finn». Samene har tatt jobben med å gjøre storsamfunnet bevisste på hvordan de nedsettende merkelappene brukes. Ennå gjenstår mye. Det begynner med å slutte å si «finnbiff», uansett hvor tåpelig dette måtte lyde blant dem som ytret seg rasistisk på NRKs nettdebatt. Eller å si n-ordet. Når ordene slår deg i magen og gjør deg kvalm, så er det ikke fordi vi er overfølsomme, men fordi vi blir krenket.
Da lytter vi til den som opplever krenkelsen, lærer og endrer atferden vår. Skritt for skritt, uansett hvor små de er, blir til slutt et bra stykke. Og jeg begynner med meg selv og romfolket.
