- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Amerikansk terrorlov hindret mathjelp
Når det krigsherjede Somalia i fjor ble rammet av tørke og sultkatastrofe, var mediene raskt ute med å skylde på den islamistiske Al-Shabaab-militsen for å blokkere humanitær hjelp fra å nå Sør-Somalia. Men ifølge Ken Menkhaus, professor i statsvitenskap ved Davidson College i North Carolina, har USAs anti-terrorlover spilt en like stor rolle, skriver nyhetsbyrået IPS.
– Humanitære organisasjoner suspenderte matleveransen til tørke- og sultrammede områder under kontroll av Al-Shabaab i frykt for å bryte med USAs omstridte Patriot Act.
Loven forbyr enhver å ha økonomisk samkvem med land, organisasjoner eller grupper USA har på sin terrorliste. Brudd på Patriot Act kan bety straffeforfølgelse.
Jeg tror det hele handler om et ønske fra Obama-administrasjonen foran det kommende presidentvalget om ikke å gi sine republikanske motstandere inntrykk av at man er “myk” overfor terrorisme, sier Menkhaus til IPS.
Ville stoppe “Miss Svart Frankrike”
Ultranasjonalister fra gruppen Nouvelle France i Paris protesterte utenfor lokalene hvor man avholdt den aller første “Miss Svart Frankrike”-kåringen i Paris nylig, melder Radio France International.
Et gruppemedlem, som insisterte på å være anonym, fortalte radiokanalen at Frankrike bør være for franskmenn.
– Hvorfor skal asiater og afrikanere komme hit og ha flere rettigheter enn oss? Kan vi ikke også ha en “Miss Hvit Frankrike”?
Frederic Royer, arrangør av kåringen, avviser kritikken og langer ut i stedet ut mot en “internalisert rasisme” i den franske moteindustrien.
– Alle de svarte modellene jeg kjenner, forteller meg at de ikke finner arbeid i Frankrike, så de reiser til London og New York. Franske blader har nesten aldri svarte kvinner på forsiden heller, sier han til RFI.
Kastet molotov-cocktails på migranter
Et dagsenter og et privat bolighus ble forsøkt påtent av ukjente gjerningsmenn i den israelske hovedstaden Tel Aviv, skriver Jerusalem Post.
Ifølge avisen kan angrepet være rasistisk motivert. Bolighuset og dagsenteret ligger bydelen Shapira, med et stort innslag av innvandrere og asylsøkere fra afrikanske land.
Tel Avivs borgemester Ron Huldai la ut en fordømmelse på sin Facebook-side, mens parlamentsmedlem Nitzan Horowitz kalte hendelsen “skamfull”.
– Retten til å debattere asylpolitikken i Israel gir ikke plass til å tolerere vold og rasistiske angrep, sier han til Jerusalem Post.
Vil strømlinjeforme utlendingsloven
Chilenske myndigheter vedtar en ny handlingsplan som skal modernisere og oppdatere utlendingsloven i landet, skriver nettstedet inmigrarachile.com.
I Chile er det innenriksdepartementet og underdirektoratet for offentlig sikkerhet som har hovedansvaret for innvandrings- og flyktningepolitikken. Landet har på grunn av sin sterke økonomiske vekst blitt attraktivt for arbeidsinnvandring fra nabolandene Bolivia og Peru, samt andre latinamerikanske land. Landet tar også inn kvoteflyktninger fra bl. a Colombia, Kongo og Palestina.
Samtidig har også denne nye virekligheten sine utfordringer. Innvandringslovene som gjelder nå ble vedtatt på 80-tallet, da Chile var et diktatur og et utvandringsland, og beskrives som “tunge og byråkratiske”.
– Vi trenger en lovoppdatering for å gi de som kommer hit en bedre hverdag. Folk som er på lovlig vis trenger langt kjappere saksbehandling slik at de lettere kommer i jobb, mens de som er her uten papirer kan få en anstendig utsendelse, sier kilder ved departementet til inmigrarachile.com.
