Siden 22. juli har det foregått en debatt om trusselen fra den ekstreme høyresiden. Hvor alvorlig er denne? Har vi vært blinde for den nye såkalte «kontra-jihad»-bevegelsens voldspotensial? Nå har Antirasistisk senter (ARS) meldt seg på i denne debatten med fornyet styrke. Onsdag forrige uke ga senteret ut rapporten «Høyreekstremisme i Norge». Samtidig rykket Shoaib Sultan, rådgiver ved senteret og medforfatter av rapporten, ut i Klassekampen og krevde mer overvåking av høyreekstreme nettsider.
Dette er et utspill som er egnet til å skape misforståelser. Det er riktig som Sultan sier til Klassekampen at det er behov for mer kunnskap om høyreekstreme og antimuslimske nettverk og organisasjoner. Men overvåking er bare i liten grad egnet til å skaffe til veie og spre slik kunnskap. Overvåking som utføres av PST, er i stor grad hemmelig og retter seg dessuten først og fremst mot dem som kan tenkes å utføre voldshandlinger eller terrorangrep.
Det er derfor viktig å skille skitt og kanel i denne saken. Ja, det er behov for økt oppmerksomhet fra PST sin side på det brede spekteret av radikaliserende tendenser på ytre høyre. Men dette dreier seg først og fremst om overvåkingsmetoder. Noe av grunnen til dette er at terrortrusselen i dag i all hovedsak kommer fra soloterrorister, ikke organiserte grupper. Dette er det nye med dagens situasjon. Motstrategiene må vi selv, altså relevante samfunnsaktører, utvikle. Vi er nødt til å undersøke nærmere hva som fører fra ord til handling. Hvor er linken mellom ideologi og terror? Dette er fremdeles i liten grad kartlagt og forstått.
Her nærmer vi oss grenselandet for politisk overvåking, noe Utrop er kritisk til.
Sultan er selv inne på dette når han sier: – Det er ikke sannsynlig at Norwegian Defence League eller Stopp Islamiseringen av Norge skal gjennomføre terrorhandlinger, men det er verdensbildet de er med på å skape som kan gi folk som Breivik en misjon.
Det er godt mulig Sultan har rett i dette. Men det er lite PST kan gjøre for å motvirke at høyreekstreme og ekstremt antiislamske verdensbilder formes. Det må vi selv sørge for.
Det er ikke uproblematisk når ARS skriver: – PST har uttalt i media at de ikke engang har fulgt med på de mest ekstreme sidene, og at de mener slik monitorering er problematisk i forhold til ytringsfriheten. Denne tilnærmingen kan ikke vedvare. Selv om ytringsfriheten må være et sentralt hensyn, kan det ikke være en absolutt sperre mot monitorering av høyreekstreme holdninger.
Utrop mener det er viktig å tenke nøye gjennom hvilken grenseoppgang vi ønsker oss mellom ytringsfrihet og legitim overvåking. Det er viktig for PST å kjenne til den ideologiske utviklingen på ytre høyre, men det er høyst usikkert om slik kjennskap fordrer en systematisk monitoriering, og det må uansatt vurderes nøye hvilke sider som kvalifiserer til å betegnes som “de mest ekstreme”. Her nærmer vi oss fort grenselandet for politisk overvåking, noe Utrop er kritisk til.
Den som leser rapporten til Antirasistisk senter, vil imidlertid se at andre mottiltak mot radikalisering også er viet nokså stor plass. Det er bra. Utrop ser fram til gode initiativer fra Antirasistisk senter på dette viktige feltet.
