Undersøkelsen baserer seg på tall fra 2010 og 2011, ifølge Aftenposten. Lege og medlem i Minotenk, Wasim Zahid tror ikke den lave representasjonen skyldes bevisst diskriminering.
– Hvis man vil bli hørt, må man fronte seg selv. Man må vise at man holder på med noe og har noe interessant å si, sier Zahid til Aftenposten.
Klassekampen best, DN dårligst
En andel på fire prosent er ikke noe å skryte av.
Klassekampen kommer best ut av de ti avisene i undersøkelsen. Fire prosent av avisens kilder hadde minoritetsbakgrunn.
– Vi har prioritert integreringsspørsmål ganske høyt, men vi har ikke bevisst gått etter kilder med minoritetsbakgrunn. En andel på fire prosent er uansett ikke noe å skryte av, sier Bjørgulv Braanen, sjefredaktør i Klassekampen til Aftenposten. Han tror journalister lett tyr til kilder de har lest om i andre aviser og kjenner fra før.
Dagens Næringsliv har den laveste minoritetsandelen blant de undersøkte avisene med en kvart prosent.
Personer med minoritetsbakgrunn brukes sjelden som ekspertkilder, i kun to prosent av artiklene, mens rollen som “vanlig borger” dominerer med 80 prosent av artiklene der minoritetspersoner er intervjuet.
– Med forbehold om at jeg ikke har sett undersøkelsen, eller kriteriene som ligger til grunn, vil jeg tro at dette i noen grad kan ha sammenheng med hvordan den delen av samfunnet som avisen dekker, ser ut, sier DNs sjefredaktør Amund Djuve til Aftenposten.
