Praksisplass fungerer dårlig

– Vi har over lengre tid at mange ikke får fast arbeid etter praksis. Praksisplassordningen hadde en god intensjon, den var ment som en forberedelse til fast arbeid. Hvis det er få som får fast jobb etter praksisplass, har ordningen biltt noe som arbeidsgiveren tjener på, det vi si billig arbeidskraft, sier de Leon til Utrop.

Og det er ikke bare de Leon som peker på at praksisplass er en ordning som ikke fungerer etter hensikten. Forskning tyder på at praksisplass og andre Nav-tiltak ikke fungerer godt nok. Det kan det være flere grunner til, mener forsker Tao Zhang ved Frischsenteret. Sammen med Inés Hardoy har han skrevet rapporten ”Innvandrere i arbeid: hjelper arbeidsmarkedstiltak?”, utgitt i 2010. 

Mangelfull oppfølging
– Arbeidsgivere kan se på praksisplassen som gratis arbeidskraft. De som tar del i dette, får ikke tilstrekkelige opplæring og oppfølging. Vi ser at opplæringstiltak og lønnstilskudd fungerer mye bedre, forteller Zhang.

Jeg har venner som har gått fra praksis til praksis i både fem og syv år.

I rapporten har forskerne sett nærmere på hvilke hjelpetiltak som gjør nytten sin. Dataene dekker perioden 1993 til 2007. De viser at arbeidspraksis og tiltakskjede fungerer dårligere enn lønnstilskudd og opplæring. Forskerne utelukker likevel ikke at effekten av å ha praksisplass kan ha endret seg siden 2007, og de jobber nå med en oppfølgingsstudie.

– Ingen får ikke fast jobb
Leila Faruk (37) er en av dem som har opplevd å bli skuffet etter å ha hatt flere praksisplasser uten å få jobb. Men nå kan lykken være i ferd med å snu.

– Jeg fikk en telefon i dag om at jeg kanskje kan få praksisplass allerede i morgen på et sykehjem, sier Faruk håpefullt. 

Hun har arbeidet som praktikant tidligere.

– Jeg hadde min første praksis i 2011. Jeg jobbet seks måneder på SFO. Allerede den første dagen sa arbeidsgiveren at det ikke blir noen fast jobb. Hun sa at hun ikke tar inn noen som kommer via praksis.

Med seg har hun venninnen Salma Abroni (33). De har to ting til felles: begge har bodd i Norge i 14 år, men ingen har noen gang hatt fast arbeid.

– Den første praksisplassen hadde jeg i 2002 i en barnehage. Etter tre måneder ble jeg tilbudt et vikariat der, som jeg hadde i et år, men så fikk jeg to barn og ble værende hjemme fram til 2010.

Abroni forteller at hun ikke fikk jobbe videre på den forrige arbeidsplassen sin, men fikk praksis på et sykehjem.

– De syntes jeg var flink, og ville gjerne at jeg skulle fortsette, men først måtte jeg ta norskprøve 3.

Prøven viste seg til å være for vanskelig.

– NAV sendte meg til nok en praksisplass – igjen havnet jeg i en barnehage der jeg arbeidet i tre måneder, men de hadde ingen ledige plasser for fast ansettelse. Jeg fikk tilbud om å fortsette i praksis, men det ønsket jeg ikke. Jeg vil ha fast jobb, men jeg vet det er vanskelig. Jeg har venner som har gått fra praksis til praksis i både fem og syv år.

NAV: – Vi kan bli bedre
FAFO-rapporten ”Innvandrere i praksis” fra 2011 viser at det er stort rom for forbedring når det gjelder oppfølgingsarbeidet i NAV.

– Halvparten av informantene svarte at det er på feltet «tett oppfølging» NAV har sitt største forbedringspotensial. Det var ikke selve tiltaket arbeidspraksis som var utfordringen, men oppfølgingen av deltakere når de er i tiltak, forteller Kirsten Nieuwejaar, kontorsjef i NAV.

Videre forteller hun at NAV i dag legger stor vekt på en mer systematisk oppfølging av alle arbeidssøkere, og at NAVs brukere skal få en helhetlig arbeidsrettet oppfølging. De jobber også med å tilrettelegge for bedre statistikk når det gjelder overgang til arbeid etter deltakelse på tiltak generelt.

Departementet uenige
– Det er ikke sånn at tiltak ikke fungerer. Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og er derfor en prioritert gruppe ved inntak til arbeidsrettede tiltak for ledige. Flere evalueringer har imidlertid vist at innvandrere er blant de gruppene som har størst nytte av arbeidsmarkedstiltak, forteller Gina Lund, statssekretær i Arbeidsdepartementet.

Hun mener en praksisplass kan være en god inngang inn til arbeidslivet ved å tilby relevant arbeidstrening og erfaring.

– Dette kan styrke den enkeltes muligheter til fast ansettelse umiddelbart, eller på sikt. Det kan også være en fin mulighet til å praktisere norsk og lære mer om de krav som stilles i det norske arbeidslivet.

– Har dere vurdert å satse på andre tiltak?

– Ja, vi bruker en rekke andre tiltak. Alle typer tiltak kan brukes av innvandrere – på linje med den øvrige befolkningen. Tiltakene skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov og tilpasses situasjonen på arbeidsmarkedet.

 Regjeringen endrer metoder
– Tiltaket arbeidspraksis skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging som bidrar til å styrke deltakerens muligheter til å komme i arbeid eller utdanning, forteller Gina Lund.

Samtidig viser undersøkelser stor variasjon i hvilken oppfølging deltakerne på praksisplass får. I oppfølgingen av den nye integreringsmeldingen vil Regjeringen vurdere bruken av arbeidsmarkedstiltak overfor innvandrere nærmere. Blant annet er det fra 2013 planlagt å gjøre prosjektet Ny Sjanse, som retter seg særlig mot innvandrerkvinner og andre grupper med liten tilknytning til arbeidsmarkedet, til et permanent program kalt Jobbsjansen. Ny Sjanse har vist bedre resultater enn vanlig arbeidspraksis, blant annet på grunn av bedre oppfølging. 

– Vi skal også se på eventuelle endringer som kan sikre bedre oppfølging av både arbeidssøkere og arbeidsgivere innenfor tiltaket arbeidspraksis, forteller statssekretæren.

Kun fire av ti deltakere gikk til arbeid eller utdanning etter fullført Ny sjanse-program i 2011. 

Det er til dels store variasjoner i måloppnåelse mellom målgruppene i Ny sjanse; 52 prosent av ungdommene, 37 prosent av hjemmeværende kvinner og 27 prosent av sosialhjelpsmottakerne gikk til arbeid eller utdanning etter fullført Ny sjanse-program. Prosjekter med målgruppe sosialhjelp ble alle faset ut i løpet av året, da denne gruppen skal få tilbud gjennom Kvalifiseringsprogrammet i NAV. Ny sjanse 2012 skal prioritere ungdom og kvinner.

Lang vei fram
De Leon i OMOD mener likevel det er mye som gjenstår for å utnytte de arbeidskraftressursene som finnes i Norge og tiltrekke seg mer arbeidskraft.

– Det ene er holdningene som er utbredt blant arbeidsgiverne. Det andre er at det tar alt for lang tid før utdanninger fra utlandet blir konvertert. Det kan ta fem år å få en utdannelse konvertert, det skal det ikke gjøre.

Han mener vi heller ikke må glemme at mange innvandrere er høyt kvalifisert, men likevel ikke finner jobb.

– Kvalifisert arbeidskraft flyter til utenlandet. Frankrike, Canada og USA er flinke til å ta imot mennesker. Det virker som om det ikke er lønner seg å ta utdannelse i Norge når du er minoritet, fordi du må flytte for å finne relevant arbeid. 

 

FAKTABOKS:

Hvem deltar i NAVs tiltak?
Innvandrere på tiltak er oftere gift, bor oftere i Oslo, har lavere utdanning og mindre yrkeserfaring enn de norskfødte arbeidsledige. De har gjennomsnittlig seks års botid. I likhet med norske arbeidsledige er gjennomsnittsalderen 30 år.

Hvor mange er ledige?
6,1 prosent av innvandrere i Norge var arbeidsledige, mot 1,8 prosent av nordmennene i mai i år (SSB). I september 2012 var det ca 15.000 ordinære tiltaksdeltakere i NAV, ca 6600 (44 prosent) av disse var innvandrere.

Hva hindrer innvandrere i å få jobb?
I dagens arbeidsmarked er det stor vekt på teamwork og gode kommunikasjonsevner. Rask teknologisk framgang har økt kompetansekravene. Mange innvandrere har utdanning som ikke er overførbar, eller kommer fra land med lav kvalitet på utdanningen.