Foto: Kari Bye
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Innvandrere i Norge sender hver eneste måned penger til slektninger i landet hvor de flyttet fra. Én av dem er Liliana Quijada De Robles fra Honduras.
– Jeg og mannen min sender penger til svigermoren min i Honduras hver måned, sier Quijada De Robles til Utrop.
Honduras er et fattig land i Mellom-Amerika, hvor pengeoverføringene fra cirka en million honduranere bosatt i utlandet utgjør hele 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet har en befolkning på 8,2 millioner.
Det er ingen pensjonsordning i Honduras, og pengene vi sender er helt avgjørende for min manns mor.
Ingen trekk i skatten
Mens skatteytere i Norge får penger når de gir penger til frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors, får ikke Quijada De Robles eller andre innvandrere fradrag for hjelpen de gir. Frem til 2005 fikk man skattefradrag når man sendte penger hjem, men denne ordningen ble opphevet. Årsakene til at ordningen forsvant, var at politikerne mente det var vanskelig å kontrollere at opplysningene folk oppga var korrekte og at den derfor kunne føre til forskjellsbehandling av skatteyterne, dette ifølge en odelstingsproposisjon. Men verken regjeringen eller opposisjonen ønsker å gi innvandrerne skattefradrag for hjelpen de gir.
– Vi har ikke vurdert å gjeninnføre denne typen skattefradrag. Fradraget er forbeholdt godkjente organisasjoner som ikke har profittformål, noe jeg synes er fornuftig, sier Geir Ketil Hansen, finanspolitisk talsmann i SV.
Han får støtte fra den andre siden av partispekteret.
– Skattefradraget ble i utgangspunktet opprettet som et tiltak for å styrke frivillige organisasjoner, ikke som et bistandstiltak. Når enkeltpersoner sender penger ut av landet, til slektninger eller andre, bestemmer de fritt hvem pengene sendes til og hva disse skal brukes til. Det er dermed ingen kontroll på hvem som får pengene, hvilket formål disse går til eller ettersyn i form av regnskap og lignende. Derimot er det mulig å få godkjent internasjonale organisasjoner og få skattefradrag for gaver til disse, skriver Rikke Sjøberg, kommunikasjonsrådgiver i Høyre til Utrop i en e-post.
Quijada De Robles synes dette er urettferdig.
Innvandrere gir mest
Ifølge Verdensbanken bodde 215,8 millioner mennesker av verdens befolkning i 2010 i et annet land enn det de var født i. Til sammen sendte de 440 milliarder amerikanske dollar til opphavslandet. Det er tre ganger så mye som verdens samlede offisielle bistand. Hvor mye norske innvandrere sender i hjelp til sine slektninger, er usikkert.
– Beløpsinformasjon er vanskelig å oppdrive fordi norske myndigheter ikke kan skille mellom pengeoverføringer fra innvandrere til sine opphavsland og andre overføringer til utlandet, skriver Jørgen Carling, forsker i Institutt for Fredsforskning (Prio), i en e-post til Utrop.
Han har i flere år jobbet med å kartlegge pengeoverføringene og hvor mye innvandrere i Norge sender tilbake til sine opphavsland.
En annen grunn er at mye av pengene sendes gjennom uformelle kanaler, som for eksempel hawala, som er et system der avsenderen bruker mellommenn. Men levekårsundersøkelsen i Norge viser at halvparten av norske innvandrere sender pengehjelp til familien hver måned. Verdensbanken påpeker i en av sine studier at pengeforsendelsene er viktige fordi de i motsetning til utenlandske investeringer er stabile over tid og ikke avtar i nedgangstider. Forskning viser også at pengene går direkte til dem som faktisk trenger pengene og gir positive ringvirkninger på mikro- og makronivå.
– Det er ingen pensjonsordning i Honduras og pengene vi sender, er helt avgjørende for min manns mor, sier hun. – Honduras er et land som er helt avhengig av migrantenes pengeoverføringer.
Hun mener at hennes bidrag burde kvalifisere til å få skattefradrag på samme måte som når man gir penger til frivillige organisasjoner.
– Det var så mye papirarbeid og prosessen for å få det igjennom var tungvint. Men det er klart jeg synes det burde veie likt, og at man derfor burde få skattefradrag for å hjelpe familien i hjemlandet også.
Så mye sender innvandrerne
- 215,8 millioner personer bor i dag i et annet land enn de var født.
- De sendte 440 milliarder amerikanske dollar til hjemlandene sine i 2011. Pengeoverføringer er en viktig kilde til finansiell støtte som direkte øker inntekten til migrantens familie. Overføringene fører til økte investeringer i helse, utdannelse og små virksomheter.
- Ifølge Verdensbanken er migrantenes pengeoverføringer tre ganger så stor som verdens samlede offisielle bistand.
- Summene utvandrerne sender til hjemlandene sine er omtrent like store som regulære forretningsinvesteringer i de samme land, for eksempel som når Statoil eller Coca Cola åpner anlegg.
- Verdensbanken er klar på at det at arbeidere kan flytte seg dit hvor de mest effektivt bidrar til økt produksjon og økte inntekter både i landene immigrantene reiser fra og landene de reiser til.
- I dag er det omlag 655 000 personer bosatt i Norge som kategoriseres som innvandrere. Til sammen utgjør de 13,1 prosent av befolkningen. Av de 655 000 sender 10 prosent av dem penger til familie i opphavslandet hver måned.
Kilder: Verdenbanken, SSB
