Foto: Farid Dino Omer
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Erik Unait Tricamegy Hem var 20 år da han kjøpte sin første leilighet i 2009. Han mener han er heldig, siden han i tillegg til å ha et ganske bra utgangspunkt, også hadde familie som kunne hjelpe han inn på boligmarkedet.
– Det første jeg gjorde, var å få en oversikt over alle pengene jeg hadde, før jeg begynte å jobbe og spare. Jeg jobbet fulltid på en skole i et år og sparte opp 100 000 kroner. I tillegg hadde jeg 250 000 kroner liggende, som jeg hadde fått i arv. Jeg tror det ville ha vært umulig for meg å få kjøpt en leilighet uten hjelp fra familien, sier han til Utrop.
Bolig – en vare?
I etterkrigstiden har boligpolitikken fokusert på at folk skal være ”herre i eget hus”, enten ved å være deleier i et borettslag eller i selveierbolig. Men siden da har det vært en vending. Bolig har gått fra å være et velferdsgode til å bli en vare. Effekten av dette har vært store for dem som skal etablere seg på boligmarkedet og spesielt for innvandrere og flyktninger. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) Folke- og boligtelling, eide 84 prosent av majoritetsbefolkningen sin egen bolig, mot 59 prosent av dem med minoritetsbakgrunn.
Start sparingen tidlig og spar så mye som mulig i en periode hvis dette er mulig.
Et klassedelt boligmarked
Leiemarkedet i Norge er preget av høye månedsleier og for få utleieboliger, og for dem som ønsker å kjøpe, er situasjonen minst like ille. De fleste unge trenger hjelp fra familien. Så hvordan kan de som ikke er like heldige som Hem komme seg inn på boligmarkedet?
– Med høye boligpriser og med det nye egenkapitalkravet fra årsskiftet er det ekstra vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Det snakkes om et voksende klasseskille i boligmarkedet, hvor skillet går mellom dem som får hjelp hjemmefra og dem som ikke får. Hjelpen kommer gjerne i form av kontantbeløp, realkausjon eller at foreldre stiller som medlåntager. Jeg vil tro at dette rammer de med innvandrerbakgrunn ekstra hardt, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea Bank til Utrop.
– Men nå er det ikke sånn at hjelp fra foreldre er eneste muligheten inn i boligmarkedet. Målbevisst sparing, det å ta en ekstrajobb, samt å ta høyere utdannelse er virkemidler som vil øke dine sjanser til å komme inn på boligmarkedet på sikt.
Tips og triks
Kristina Picard, informasjonssjef i Storebrand, mener at det først og fremst er egenkapitalkravet som gjør det vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig, og at det er spesielt vanskelig for dem som ikke kan få hjelp av foreldre eller annen familie. Men det er lys i enden av tunnelen for dem som er disiplinerte og smarte.
– Start sparingen tidlig og spar så mye som mulig i en periode hvis du kan. Jo nærmere man kommer boligdrømmen, jo enklere er det å motivere seg til å spare. BSU er den gunstigste spareordningen for unge som jobber fordi du i tillegg til god rente får et skattefradrag, sier Picard til Utrop.
Å kjøpe sammen med noen kan være smart.
– Dette kan være en fin inngangsbillett hvis du er i en situasjon hvor det kan passe å bo sammen med noen. De minste leilighetene har som regel den høyeste kvadratmeterprisen. Kjøper dere litt større, får dere mer for pengene samtidig som det er lettere å skaffe nok egenkapital, og dere kan dele andre utgifter som felleskostnader og offentlige avgifter. Enten du kjøper sammen med en kjæreste, søsken eller en venn/venninne, så husk å skrive en god kontrakt i forkant. Hvis en av partene ønsker å flytte eller selge, er det viktig å ha avklart hva man gjør på forhånd.
Du kan ikke kjøpe hvor som helst.
– Velg bort fordyrende elementer når du leter etter bolig, sier Picard. – Det er store prisforskjeller på bolig i landet vi bor i, prioriter det som er det viktigste for deg, og velg bort det du ikke trenger når du leter etter din første bolig. De færreste kan regne med å kjøpe akkurat det de ønsker seg i starten av livet, heller ikke alle kan bo i de aller dyreste områdene. Orienter deg i området der du vil bo, og finn ut hvor du kan få de rimeligste boligene.
– Får du ikke lån hos en privat bank, er det mulig å søke om startlån i Husbanken. Startlån er en låneordning for dem som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har problemer med å bli boende i boligen sin. Startlån søker du hos kommunen du bor i.
Hardt arbeid og sparing
Tilbake i Kværnerbyen er Hem i full gang med oppussing av leiligheten han kjøpte for snart fire år siden. Hans tips til unge med minoritetsbakgrunn som prøver å komme seg inn på boligmarkedet, er å jobbe og spare der man kan.
– Jeg vet at det kan være vanskelig å spare nok mens man studerer når studielånet er på latterlige 7000 kroner i måneden, så jeg ville anbefalt folk å jobbe ved siden av eller utsette studier for å jobbe i ett eller to år. Man kan lett spare opptil 200 000 i løpet av jobbårene om man er villig til å bo billig eller bo hjemme.
Gode råd
- Boligsparing for Ungdom (BSU) BSU er en sparetjeneste som de fleste bankene i Norge tilbyr. Den fungerer ved at man oppretter en egen BSU-konto i banken, som man årlig kan spare opptil 20 000 kroner og totalt 150 000 kroner. Begrensingen skyldes at man får skattefradrag på de pengene som er inne på kontoen til og med det året man fyller 33 år. Rentebetingelsene på en BSU-konto er som oftest bedre enn hva bankene tilbyr for vanlige høyrente- og sparekonti. I tillegg er BSU-renten i mange tilfeller bedre enn boliglånsrentene. Sparebeløpet kan kun brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån.
- Husbankens startlån er en låneordning som kommunene tildeler til blant annet de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet. Boligen må ligge i den kommunen som gir en lån. Det er også en forutsetning om at man har sjekket ut hva man kan få i lån i privat bank, før man søker om startlån i Husbanken. I tillegg må du ha en økonomi for å kunne betale renter og avdrag på lånet, samtidig som man skal sitte igjen med nødvendige midler til livsopphold. Videre må boligen være egnet for husstanden og være rimelig i forhold til prisnivået i området man tenker å bo. Hvem som kan få og hvor mye en kan få i startlån er opp til den enkelte kommune.
- OBOS er et boligbyggelag som eies av sine medlemmer, og deres hensikt er å skaffe medlemmene sine tak over hodet. I tillegg til at et medlemskap i OBOS gir en forkjøpsrett på over 80 000 nye og brukte boliger over store deler av landet, gir OBOS deg også noen av markedets beste betingelser på lån og sparing. Videre er det også mulig å opprette en BSU-konto i OBOS, hvor renten er på 5,05 prosent. Nøkkelen for å få seg en egen bolig via OBOS er ansiennitet. Det betyr at man får fordeler som boligkjøper som følge av et langvarig medlemskap. Det finnes boligbyggelag over hele landet.
