- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
Petter Nesser avla sin doktorgrad “Jihad in Europe” ved Universitetet i Oslo i sommer. En rekke personer som har oppholdt seg i Norge har hatt forbindelser til Al-Qaida, sier Nesser til Utrop.
– For eksempel var en person bosatt på Sørlandet knyttet til et europeisk nettverk som planla aksjoner mot amerikanske mål i 2001. I 2004 forsøkte algeriere med bånd til al-Qaida å rekruttere soldater til krigen i Irak fra moskeer i Oslo. I senere tid har det også vokst fram et miljø som sympatiserer med al-Qaida, sier Nesser.
Nessers arbeid viser at Skandinavia er den mest terrorutsatte regionen i Europa etter Frankrike og England. Det var i 2010 at Norge kom på terroristenes mål.
Vel hundre planer har blitt avverget eller mislyktes.
– Utviklingen i Norge må sees i sammenheng med forholdene i nabolandene Danmark og Sverige. Danmark ble erklært som et viktig terrormål for al-Qaida etter at Mohammed-karikaturene ble publisert, men ikke alle terrorplanene i Norden har vært motivert av karikaturene. Nordiske militære bidrag i Afghanistan, samt kunstprosjektene til svenske Lars Vilks har også vært viktige motiver.
Lars Vilks er kjent for sine harselerende Mohammad-tegninger.
Slik blir en jihadist til
Nesser har også studert hvordan jihadistene skapes og motiveres.
– I prinsippet kan hvem som helst bli jihadister. Det finnes ingen klar profil. Folk ser for seg at de som radikaliseres har religiøs bakgrunn, men slik er det ikke alltid, sier Nesser.
Forskeren plasserer jihadistiske terrorister i fire kategorier; entreprenører, protesjeer, misfits og drifters.
– De to første gruppene har gått igjennom en lang radikaliseringsprosess. De har sterk ideologisk overbevisning. De har kommet i kontakt med et organisert nettverk og trent i paramilitære leirer. De leser ideologiske tekster og produserer propaganda. De er hundre prosent overbevist om at det de holder på med, er riktig, og de vil aldri angre. Misfits er en gruppe mennesker som er i en sårbar periode i livet: de har for eksempel havnet på en kriminell bane, og føler sosial misnøye. Dermed er de åpne for andres innflytelse. Den siste gruppen er drifters. Disse kjenner noen innenfor miljøet: gjerne mennesker de selv ser opp til, og kommer inn i miljøet mer gjennom tilfeldigheter. De mangler ellers typiske særtrekk.
Al Qaida vil ikke forsvinne
Ifølge Nesser er det vanskelig å se for seg at al-Qaida og jihadismen forsvinner med det første.
– Al-Qaida har mange sider ved seg. Bin Laden skapte en organisasjon, et nettverk og en politisk og religiøs ideologi som har vist seg til å ha bred appell. Al-Qaida har et enkelt budskap. Det peker på to fiender: USA og Israel. De to landene får skylden for alle problemene muslimer opplever. Lederne og ideologene er flinke til å mobilisere, og mange kjenner seg igjen i budskapet deres. Nettverket er dessuten involvert i mange ulike konflikter verden over som angår mange mennesker.
Men han mener ikke at det er gitt at terrorgruppene vil leve evig.
– Terrorgrupper kommer og går. Det har vært ideologiske konflikter innad i al-Qaida-nettverket. Den politiske konteksten kan endre seg sånn at ideologien kommer i utakt med virkeligheten. For eksempel har bildet endret seg etter den arabiske våren, sier Nesser.
Bombene som ikke virker
Nesser har gått gjennom memoarer og videoer terroristene har laget mens de har sittet i fengsel. Han har også hatt tilgang til politiavhør.
– Vel hundre planer har blitt avverget eller mislyktes. For eksempel ble ble en bombe plassert i en bil i London, men den gikk ikke av fordi det var for mye fukt i bilen. En selvmordsaksjon på flyplassen i Glasgow mislyktes også.
Forskningsprosjektet tar for seg også fjorten andre mislykkede terrorforsøk.
– Er det mulig å komme seg ut av slike miljøer?
– Ja, det viser arbeidet med andre ekstreme miljøer. Politiet i Norge hadde suksess med såkalte bekymringssamtaler og exit-programmer for nynazistiske miljøer på 80- og 90-tallet.
Lite kunnskap i Norge
Forskeren har også fulgt utenlandske mediers dekning av terror.
– Vi finner noe mer spesialisert dekning av jihadisme i utenlandske medier. Flere amerikanske og britiske journalister har skrevet bøker om emnet og regnes blant de fremste ekspertene. Det er forskjell fra land til land på hvor mye informasjon som kommer frem fra etterforskning av terrorsaker. Norge ligger midt på treet med tanke på hvor mye som kommer ut til pressen. I land som Italia og Spania er det betydelig mer. I USA lekker ofte anonyme kilder med tilknytning til etterforskningen. I England har pressen lov til å skrive mye om mistenkte personer fram til de blir framstilt for fengsling. Arabiske journalister har gjerne bedre tilgang til primærkilder enn vestlige, ifølge Nesser.
Terroreksperten poengterer at siden han har åpne kilder, kan det finnes mørketall når de gjelder antallet terrorplaner.
Han har også studert jihadistiske websider.
– Disse sidene gir muligheter for å sjekke opplysninger opp mot hverandre. De gir også et visst innblikk i hvordan organisasjoner og nettverkene er bygd opp.
