Holdingsundersøkelse
bekrefter trenden at holdningene til innvandrere øker jevnt, langsomt
og trutt i stadig mer positiv retning. Mye kan sies om hvor bokstavelig
man skal tolke holdningsundersøkelser, men SSBs undersøkelse har vært
kjørt siden 2002 og da øker troverdigheten for den positive trenden.
Det
har vært en klar endring i holdninger siden 2002, noe som
eksemplifiseres ved at andelen som mener at innvandrere flest er en
kilde til utrygghet i samfunnet, har gått ned fra 45 til 32 prosent. De
økte positive holdningene står i kontrast til den stadig hardere
retorikken i det vanlige offentlige ordskiftet og ikke minst i forhold
til den hatske tonen i nettdebatter og blogger. Det kan virke som om de
sinte blir sintere og i stadig mer utakt med folk flest.
IMDIs undersøkelse bærer det megetsigende navnet “Integrert, men diskriminert”
og viser det som andre rapporter har vist lenge – jo lengre man bor i
Norge, jo bedre går det. Folk får bedre bolig og jobb, deltar mer på
samfunnets ulike arenaer og har det rett og slett bedre. Undersøkelsen
viser derimot at en stor gruppe opplever diskriminering i sitt
hverdagsliv i Norge.
Du kan snakke så kav trøndersk du bare vil, men risikoen for å bli diskriminert er der like fullt.
Diskrimineringen foregår på alle arenaer – fra offentlig kommunikasjon til
arbeids-
og boligmarkedet og i motsetning til utvikingen på andre områder så
minsker ikke diskrimineringen med økt botid. Med andre ord: du kan ha
bodd i Norge i 30 år, men du er like svart og like utsatt for rasisme.
Du kan snakke så kav trøndersk du bare vil, men risikoen for å bli
diskriminert er der like fullt.
Ingen holdningsundersøkelser gir
noen sannhet på hvordan noe “er” eller “ikke er”, men begge disse
undersøkelsene bekrefter det inntrykket vi har hatt lenge: Majoriteten
blir mer positiv, integreringen øker med botid og diskriminering er et
problem på alle samfunnsområder.
Vi kan ønske at den ene
fantasien etter en andre blir virkelighet. Vi kan ønske at Norge var
for nordmenn, at alle innvandrere var som oss, at ingen asylsøkere
hadde psykiske problemer eller andre utopier. Urealistiske ønsker
kolliderer ofte brutalt med virkeligheten som tilsier at vi må
fortsette å leve sammen side om side – med alt det byr på av gleder og
sorger, positive og negative, berikelser og utfordringer.
Å
lukke øynene og knytte nevene føles kanskje godt, men når det er gjort
bør øynene åpnes å i se virkeligheten slik den er. På godt og vondt.
Tidligere publisert i ABCNyheter.
