Foto: sverigedemokraterna.se
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
Sverigedemokraterna har gått fram med 1,3 prosentpoeng i novembermålingen gjort av United Minds for Aftonbladet.
Naturlig nok er partileder Jimmie Åkesson jublende glad, for med dette som valgresultat ville partiet blitt det tredje største i landet bak de to store, Socialdemokraterna og det borgerlige Moderaterna. Hadde det vært valg i dag, ville man dessuten måttet forhandle med SD for å komme i regjering.
Aldri før har oppslutningen om det omstridte høyreradikale partiet vært større, og man må helt tilbake til Riksdagsvalget i 1991 for å finne en lignende situasjon, da det nå nedlagte Ny Demokrati fosset frem som nykomling. ND lignet på enkelte punkter Sverigedemokraterna, særlig i ønsket om en langt mer restriktiv innvandringspolitikk.
Sverige er i trøbbel. Virkelig ute og kjøre.
Bredere appell
Ifølge analytiker Carl Melin i United Minds går fram både i storbyene og blant kvinner.
– SD er ikke lenger et parti for unge sinte menn, og har nå et langt bredere appell, sier han til Aftonbladet.
I denne anledningen er det også viktig å se på økonomisk og politisk kontekst. I 1991, da greve Ian Wachtmeister, Bert Karlsson og Ny Demokrati sjokkerte hele det politiske Sverige, var Sverige i en anstrengt økonomisk situasjon. Over 20 år senere gjør finanskrisen at situasjonen igjen oppleves som utrygg, selv om de siste arbeidsledighetstallene (4,8 prosent ifølge Arbetsförmedlingens månedsstatistikk) er nokså langt unna krisenivået fra sent 80- og tidlig 90-tall.
Ikke bare misnøye
I september 2010 entret SD svensk Riksdagen med 20 representanter. Til manges forskrekkelse. For partiet har flere medlemmer med en offentlig kjent fortid fra høyreekstreme miljøer. I tillegg har flere svenske aviser påpekt valgfinansiering via blant andre franske National Front.
At et parti med så ytterliggående standpunkter vinner frem i et vestlig demokrati, bør være et tankekors. Men hvorfor klarer de seg så bra i et av de mest stabile land i den vestlige verden? Skribent Robert Boissonneault hevder i en artikkel at svensk arbeiderklasse ”ikke har arvet toleranseverdiene som landets progressive kulturintelligenstsia står for”.
Jeg er langt på vei enig i analysen. Samtidig vil jeg også si at Sverige lenge har lidd under en tabubelagt mangfolds- og innvandringsdebatt. I motsetning til Norge, hvor man gjennom en åpen og ærlig diskusjon prøver å finne løsninger, så har den politiske klassen i vårt naboland feid problemer under teppet. Først i de siste årene, når ting har utviklet seg for grovt til å unngå medieomtale, så snakker man om problemene i områder som Rosengård og Fittja.
At et av partiets mest fremtredende politikere, Erik Almqvist, nylig ble avslørt for grov rasisme i et videoopptak, tror ikke jeg vil skapde partiet vesentlig. SD vil fortsette å håve inn stemmer, særlig fra de i den etnisk svenske arbeiderklassen som ikke mener seg hørt og som synes landet har blitt for politisk korrekt.
Håver inn sympatistemmer
Det er establishments hodet-i-sanden-mentalitet og ikke arbeiderklassens misnøye med tapte industrijobber til Asia som har ført til dagens situasjon. I stedet for å ha møtt SD-politikerne til debatt og ”avvæpnet” dem i en åpen og faktabasert debatt har mediene og de etablerte partiene satset på knebling, persontrakassering eller boikott. Fortsetter man denne linjen, vil SD i fremtiden kunne håve inn nok sympatistemmer til at å bli nest størst, eller til og med størst.
Sverige er i trøbbel. Virkelig ute og kjøre. For i motsetning til Wachtmeister er ikke Åkesson noen politisk døgnflue. Heller tvert i mot.
