Et stort nettverk av tiltak og tilskudd er bygget opp for å få innvandrere i jobb. Et eget direktorat med 210 ansatte skal sørge for at flyktninger får bolig og jobb. Et sted mellom 10 og 12 milliarder kroner brukes nå årlig på ulike integreringstiltak. For at innvandrere skal unngå fattigdom, mistilpasning og trygdeavhengighet.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i dag ansvar for integreringspolitikken, men opplyser at det ikke har en fullstendig oversikt over planer og proposisjoner, skriver Aftenposten.
20 år etter den første handlingsplanen er arbeidsledigheten blant innvandrere fortsatt tre ganger så høy som i øvrig befolkning. Først og fremst sliter flyktninger og deres familier med å komme i arbeid. Bygningsarbeidere fra nye EU-land, som har kommet i store kull siden 2004, er stort sett i arbeid. Men afrikanske innvandrere har syv ganger så høy registrert ledighet som øvrig befolkning, asiatiske innvandrere fire ganger så høy.
Innvandrere er sterkt overrepresentert på AMO-tiltak. 43 prosent av deltagerne er innvandrere. Og mange innvandrere går på mange kurs. De kurses i årevis.
Norge bruker 7,5 milliarder på AMO-kurs. Men det er i liten grad evaluert om kursene fungerer, bekrefter Osmund Kaldheim. Han er rådmann i Drammen, tidligere direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og ledet arbeidet med NOU-en “Bedre integrering” som kom i 2011.
– Når man bruker mange milliarder kroner hvert år på tiltak, må man kreve effekt av det, sier Kaldheim. til Aftenposten.
