Foto: Ivan Tostrup
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Faiz Alam er muslim, Pulendran Kanagaratnam hindu, Randi Nielsen humanetiker og Terje Nilsen metodist. Sammen er de fire av samtalepartnerne flere sykehus i Oslo-området har tatt i bruk for å betjene behovene til religiøse minoriteter.
Samtalepartnere tilkalles etter behov, forteller humanetikeren Randi Nielsen.
– Jeg blir ringt opp og bedt om å komme for å snakke med en pasient som trenger moralsk støtte der og da. Samtalene kan handle om sykdommen de har, men også angsten for å dø og livet generelt. Vi dekker et reelt behov vanlig sykehuspersonale ikke har tid til å ta seg av.
I Norge er det helt nytt at ulike religioner samarbeider såpass tett når det gjelder helse.
Pulendran Kanagaratnam fra Hindu Kultursenter sier at prosjektet er en viktig del av mangfoldssatsingen til OUS og andre helseforetak.
– For meg som hindu, og for de andre som er med på prosjektet, er dette noe helt nytt. Nå kan jeg bistå andre hinduer med veiledning på en måte en sykehusprest kanskje ikke kan gjøre på samme måte, nettopp på grunn av troen, kulturforskjellene og at det ofte kan språkbarrierer involvert.
Relevant behov
Også kristne minoriteter er representert, som blant annet metodistene. Prest Terje Nilsen sier seg enig i situasjonsbeskrivelsen.
– Når man har en med samme bakgrunn som kan gi denne type veiledning og samtaler, skaper det gjensidig tillit. Folk som er pasienter på et sykehus er ofte i en sårbar posisjon, fastslår han.
Gjensidig prosess
Gjennom prosjektet har de ulike samtalepartnerne vært involvert i ulike fagseminarer og refleksjonskvelder, hvor de har blitt kjent med hverandre og hverandres religioner.
– I Norge er det helt nytt at ulike religioner samarbeider såpass tett når det gjelder helse, eller andre sammenhenger på sykehuset. Så den praktiske opplæringen gjennom reflekterende casearbeid har vært veldig viktig for oss, sier norsk-pakistaner og muslim Faiz Alam.
– For oss som deltar har prosjektet vært en stor integreringsprossess, sier humanetikeren Randi Nielsen med et lite glimt i øyet.
– Folk må få vite
– Hva har de største praktiske utfordringene vært?
– Intrykket jeg sitter med er at pasienter, pårørende og personell kan slite med å finne oss i informasjonsjungelen her på sykehuset. Mer generelt er det viktig at vi får en kultur for flerreligiøs sykehusveiledning og samtalepartnere i Norge, mener metodistprest Terje Nilsen.
Språkkompetanse utover norsk og engelsk har også gitt noe hodebry tidligere.
– Her har man hatt en jobb å gjøre. Men nå som vi har samtalepartnerne, har både pasienter og pårørende muligheten til samtaler på morsmålet sitt, fastslår hun.
Liv laga
Alle fire er enige i at denne formen for interreligiøst samarbeid blir viktig i fremtidens Norge.
– Norge ønsker å fremstå som et tolerant land med likeverd og mangfold. Virkeligheten viser imidlertid at dette først er mulig når man tar hensyn til alles behov, både minoritetenes som majoritetens.
Metodistprest Terje Nilsen påpeker at helse ikke bare om det rent fysiske, men også om åndelig livskvalitet. Faiz Alam påpeker at land som Nederland, Storbritannia og Danmark har hatt en ordning med sykehusimamer i flere år.
– For meg handler dette om pasientrettigheter i et moderne og mangfoldig Norge, sier Alam.
Fakta
Prosjektet Tro- og livssynsbetjening i sykehus har som mål at flere trossamfunn skal være representert på sykehusene.
Utdanningen av samtalepartnere har skjedd i tett samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og det Teologiske Fakultetet (TF). Samtalepartnerne yter sjelesorg og samtaler om eksistensielle spørsmål, samt tros- og livssynssmessig veiledning knyttet til sykehusets opphold, sykdom eller ved dødsleie.
Ressursteamet har samtalepartnere fra 12 ulike tros- og livssynssamfunn.
