“Klær skaper folk”, lyder et kjent ordtak. I denne utgaven av Utrop ser vi det på en litt annen måte: “Hår skaper folk”. Hår er et umiddelbart synlig symbol på vår identitet, hvem vi ønsker å fremstå som. I vår mangfoldige samtid er dette et tema verdt å utforske. Hvordan uttrykker vi vår identitet? Hva er rammene for personlige uttrykk i et mangfoldig samfunn?
I USA og Canada, Vestens første virkelig multikulturelle samfunn, har hår som identitetsmarkør og kampsak vært et tema i flere tiår allerede. I en tankevekkende artikkel gjennomgår den canadiske akademikeren Cheryl Thompson svarte, nordamerikanske kvinners sammensatte forhold til hår. Hun går historisk og sosiologisk til verks og bruker sin egen personlige historie til å vise hvor dypt forholdet til hår stikker hos den afroamerikanske befolkningen. Hun trekker linjer helt tilbake til før slavetiden. I flere av de afrikanske samfunnene afroamerikanere har sin opprinnelse i, var hår en tydelig markør på sosial status, etnisitet, religion, ekteskapsstatus og annet. Under slavetiden ble undertrykkingen av afroamerikanere uttrykt gjennom håret. Slaver som jobbet utendørs på plantasjene gjemte gjerne håret, mens slaver som jobbet innendørs, ble tvunget til å bruke parykk, i likhet med sine “eiere”. Med den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet ble afroen, eller the ‘fro, et politisk symbol: Afrikanere skulle ikke skamme seg over sin naturlige hårpryd. Men i dagens hyperkomersielle virkelighet har hårretting og diverse skadelige produkter fått en sterk markedsposisjon. Ifølge Thompson bruker 70-80 prosent av afroamerikanske kvinner kjemiske produkter – som ofte er skadelige for helsen og hodebunnen – til å rette ut håret.
Hår er et spørsmål lengst framme i bevisstheten hos mange unge også i andre vestlige, flerkulturelle samfunn. I boka “Does my head look big in this” (2005) beskriver den australske forfatteren Randa Abdel-Fattah en ung muslimsk jentes tanker om å gå fra å være “deltids” til “heltids”, altså en som konsekvent bruker hijab når hun er ute blant folk. Forfatteren formulerer sin hovedpersons tilværelse på en presis måte: “Jeg er Amal Abdel-Hakim, en sytten år gammel australsk-palestinsk-muslimsk jente som fremdeles holder på å finne ut av mine mange bindestreksidentiteter”. For henne blir hijab valget mellom å «følge Guds mote-bud» eller «en eller annen solariumsbrun gammel dust som kommer seg gjennom livet med en ganske selvbekreftende teori om at lite er mer når det kommer til kvinners klær».
I dagens hyperkomersielle virkelighet har hårretting og diverse skadelige produkter fått en sterk markedsposisjon.
I denne første digitale utgaven av Utrop kan du lese om hår fra en rekke vinkler, flere av dem forhåpentligvis både interessante og overraskende. Vi byr på bildeserier, videoer og reportasjer i vårt nye, interaktive format, som kan leses på alle plattformer.
God fornøyelse!
