– En telefonsamtale kunne ha reddet livet

Garolin Nesaraja flyktet i 2006 fra Sri Lanka. I Norge søkte hun om asyl, ettersom hun var en desertert barnesoldat. Etter å ha oppholdt seg på et asylmottak i Bergen i fem år, fikk Garolin i januar 2012 endelig avslag på asylsøknaden. Frykten for å måtte vende tilbake toppet seg da søsteren ble drept en uke før Garolin fikk det endelige avslaget. 16. januar 2012 tente hun på seg selv og sin sønn. Begge døde som følge av skadene.

6. januar 2013: Garolins advokat, Kristine Aarre Hånes, sier til Bergens Tidende at hun var flau over å være norsk under hennes opphold i Sri Lanka. Hun reiste til Jaffna-halvøya sammen med BT for å prøve å forstå Garolins siste valg. Hånes tvilte aldri på Garolins historie. Det gjorde derimot de norske myndighetene, og utfallet ble hjerteskjærende og tragisk.

Historien om Garolin

Garolins historie er historien om en fattig jente som ble dratt inn i separatistbevegelsen Tamiltigrene. Hun var da 16 år. Året etter døde moren, og barnesoldaten Garolin fikk permisjon fra Tigrene for å reise hjem til begravelsen, men hun vendte aldri tilbake. Som desertør levde hun farlig; både Tamiltigrene og regjeringshæren var ute etter henne. Dette var bakteppet for at Garolin flyktet  til Norge som 19-åring i 2006. Men før hun forlot Sri Lanka, konverterte hun til kristendommen og tok navnet Garolin.

– Alt Garolin fortalte, var sant. UNE tok feil. Garolin var den hun sa hun var. Det har vi fått bekreftet.

Etter et kort opphold ved mottaket i Førde søkte hun om midlertidig arbeidstillatelse og flyttet inn hos fjerne slektninger i Bergen. I Bergen jobbet hun i to år, både på SAS-hotellet som renholder, samt som hushjelp for sine slektninger. Store deler av lønnen hennes skal ha gått rett inn på ekteparets konto og i 2009 ble det tamilske ekteparet pågrepet og siktet for menneskehandel. Politiet mente de hadde utnyttet og kontrollert Garolin i to år. I 2011 ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

– Saken var en enorm belastning for Garolin. Etterpå følte hun seg utstøtt av det tamilske miljøet og utrygg i Bergen, sier Hånes.

Som følge av hendelsen flyttet Garolin tilbake til asylmottaket i Førde. Der forelsket hun seg i en kurdisk mann, som hun fikk sønnen Rojgar med i 2010. Søsteren Meera var den eneste i hjemlandet som Garolin holdt kontakten med og hadde et nært forhold til. Situasjonen ble derfor verre for Garolin da hun fikk vite at søsteren hadde blitt drept i sitt hjem. Dette skjedde i desember, en uke før det endelige avslaget fra Utlendingsnemnda (UNE) kom. Selv om UNE la til grunn at Garolin var tidligere offer for menneskehandel og derfor tilhørte en gruppe som omfattes av Flyktningkonvensjonen, ble konklusjonen at det ikke var risiko for fremtidig utnytting eller forfølgelsesfare i hjemlandet. Verken det at hun hadde født barn utenfor ekteskap eller det at hun hadde konvertert til kristendommen ble tillagt vekt.

Hadde ikke tillit til UNICEF sitt brev
I et brev datert 8. september, 2004, bekrefter UNICEF at Garolin hadde rapportert til FNs barnefond om at hun ikke lenger ønsket å være en del av Tigrene. I det samme brevet oppfordrer UNICEF Tigrene om å ikke prøve å rekruttere henne på nytt. Opplysningene i dette brevet ble oversett av UNE. I vedtaket skriver de at ettersom srilankiske dokumenter er vanskelige å kontrollere, kan man ikke legge brevet til grunn uten annen informasjon som kan forsikre at innholdet er korrekt. 

BT skriver at tusenvis av barn skal ha blitt vervet av Tigrene i løpet av den langvarige borgerkrigen. Reza Hossaini, sjef for UNICEF sitt hovedkontor i Colombo, kan fortelle at det finnes mange falske UNICEF-dokumenter i omløp. Men at Garolins brev, som er underskrevet av UNICEF om at hun var soldat og som de norske styresmaktene ikke trodde på, er ekte.

Hossaini sier til BT at det overrasker ham at de norske styresmaktene, til tross for at de ikke hadde tillit til innholdet, aldri kontaktet UNICEF. Dette opprører Garolins advokat Hånes.

– Alt Garolin fortalte, var sant. UNE tok feil. Garolin var den hun sa hun var. Det har vi fått bekreftet, sier Hånes til BT og legger til:

– Hadde UNE tatt seg bryet med å sjekke med UNICEF, kunne utfallet blitt et annet.

Bergens Tidendes videosak: I spora til Garolin