Forsørgerkravet rammer kvinner

Camilla Bilstad Johannessen møtte mannen i sitt liv i Peru i 2009. Etter endt bachelor reiste hun sammen med en venninne til Sør-Amerika. Planen var å reise med kun en ryggsekk på ryggen, fra Argentina til California. Men slik ble det ikke.

– Carlos Vargas jobbet på hostellet vi bodde i, da vi var i Peru. Planen om å backpacke meg gjennom kontinentet ble forkastet, og jeg ble værende i Peru i to år, forteller hun på telefon.

Den 14. April 2011 giftet hun seg med sin Carlos i Peru. I 2011 reiste hun tilbake til Norge med håpet om å få innvilget søknaden om familiegjenforening. Til tross for at Bilstad Johannessen fikk seg fast jobb kort tid etter at hun var tilbake i Norge, fikk de avslag på søknaden i mars 2012.

I dag vil barn av rike foreldre få leve sammen med begge foreldrene, mens de som har dårlig økonomi ofte må leve uten mamma eller pappa.

– Vi fikk avslag på søknaden, fordi jeg ikke fylte kravet om tidligere inntekt. Jeg hadde håpet å få fritak fra kravet om tidligere inntekt, ettersom jeg hadde tatt miljøledelse som deltidstudier over nett. Men det gjorde jeg ikke, da deltidstudiene kun utgjorde 30 studiepoeng, forteller hun.

– Jeg synes det er paradoksalt at innvandrere som gifter seg med en annen innvandrer blir beskyldt for å være dårlig integrert. Mens nordmenn som ikke vil gifte seg med etniske nordmenn blir straffet. Jeg opplever at hele parforholdet da blir sett på som en belastning, sier hun til Utrop.

For å kunne leve med sin hjertes utkårede har hun benyttet seg av EØS-avtalen og retten til fri bevegelighet. I dag pendler hun mellom Sandefjord og Strømstad, hvor mannen hennes bor og jobber.

Vanligste årsak til avslag
På UDI sine hjemmesider står det at ”[F]or at familiemedlemmet ditt skal få en familieinnvandringstillatelse, må du som bor i Norge (referansepersonen) kunne forsørge ham eller henne økonomisk og ha et sted dere kan bo”.

I tillegg må referansepersonen kunne vise til tidligere inntekt og dokumentere framtidig inntekt. I 2012 lå minstekravet på registrert årsinntekt på 242 440 kroner.

Til Utrop forteller Frid A. Gaare, leder i organisasjonen Grenseløs Kjærlighet, at bare i fjor fikk over 4500 avslag på familiegjenforening, og de fleste fikk avslag fordi de ikke oppfylte inntektskravet.

– Mange er hardt rammet av inntektskravet. Blant annet vil kvinner som jobber deltid eller er hjemme med barn ofte ha problemer med å oppfylle inntektskravet.

Gaare forteller at Grenseløs kjærlighet er en interesseorganisasjon som ble opprettet fordi det var så mange som var berørt av den strenge praksisen i familiegjenforeningssaker.

– Det var ingen interesseorganisasjon for denne gruppen mennesker. Men det var et enormt behov både for råd og støtte. Regelverket er vanskelig å forstå for mange. I tillegg er det veldig mange som føler seg alene og trenger å snakke med andre som er i samme situasjon, sier Gaare.

Flest kvinner får avslag
Ifølge sosiolog Helga Eggebø er underholdskravet, også kjent som inntektskravet, den vanligste årsaken til at søknader om familiegjenforening blir avslått, og det er større sjanse for avslag dersom den kvinnelige ektefellen er den som er bosatt i Norge.

40 prosent av kvinnene får avslag på søknaden om opphold for sin utenlandske ektefelle, mens for menn bosatt i Norge er tallet bare 20 prosent. Dette mener Eggebø er et likestillingsparadoks.

– I offentlige debatter om ekteskapslovgivningen, og debatten om inntektskravet, er man opptatt av at alle kvinner skal ha rett til å velge sine ektefeller, sier hun til Kilden.no.

1. mars disputerer Eggebø over doktorgradsavhandlingen ”The Regulation of Marriage Migration to Norway” ved Universitetet i Bergen.

Middel mot tvangsekteskap
Da inntektskravet ble vedtatt, var det med et bredt flertall i Stortinget. Eggebø sier til Kilden.no at det var hovedsakelig to argumenter som dominerte stortingsdebatten om innføringen av dette kravet. Det ene handler om at ekteskapsinnvandrere ikke skal være en belastning på offentlige velferdsbudsjetter, men være forsørget av ektefellen. Det andre argumentet var at man ville hindre tvangsekteskap. Man så for seg at økonomisk uavhengighet ville gjøre det lettere for en til å si nei til tvangsekteskap.

– Men bare tre prosent av ekteskapsinnvandrerne er gift med en norsk borger som har to utenlandskfødte foreldre. Denne gruppa er ofte målgruppa for å hindre tvangsekteskap. Men det er vanskelig å si hvor mange av disse tre prosentene som står i reell fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. UDI rapporterer om rundt ti tilfeller i året av tvangsekteskap, sier sosiologen, og legger til at man har laget et generelt regelverk som rammer veldig mange, på bakgrunn av en situasjon som angår svært få.

Intervju er bedre
Frid A. Gaarde i Grenseløs kjærlighet er enig med Eggebø og understreker overfor Utrop at inntektskravet er urimelig fordi det ikke fyller de formål som var satt. Et av formålene var å forebygge tvangsekteskap, men Gaare mener at dette kan forebygges på andre måter, for eksempel ved å intervjue ektefellene.

– Vi i Grenseløs kjærlighet er enige i at det bør være en hovedregel om at man skal klare seg selv. Det gjelder jo også for norske borgere som ikke skal søke familiegjenforening. Men det inntektskravet vi har i dag, er for høyt, og det rammer i veldig stor grad dem det ikke var ment å ramme, påpeker Gaare og fortsetter:

– I dag vil barn av rike foreldre få leve sammen med begge foreldrene, mens de som har dårlig økonomi ofte må leve uten mamma eller pappa. I prosessen blir disse familiene enda fattigere, sier hun.

Derfor mener Grenseløs kjærlighet at kravet om tidligere inntekt bør fjernes helt, inntektskravet bør senkes og annen inntekt enn fra arbeid må kunne legges til grunn. I tillegg mener de at det bør være en mye større adgang til å utvise skjønn, og at hensynet til barnets beste må gå foran innvandringspolitiske hensyn.

Vet lite om virkningene
Snorre Sæther, leder for familieinnvandringsområdet i UDI, sier til Utrop at det så langt ikke har blitt gjennomført forskning eller andre større utredninger som har hatt som formål å undersøke om forsørgerkravet virker etter sin hensikt eller ikke.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere gitt departementet om inntektskravet?

– Siden det nye regelverket for inntektskravet i familieinnvandringssaker kom i 2010, har UDI rapportert flere ganger på dette til departementet. Det er også noe av bakgrunnen for at departementet høsten 2011 kom med en beslutning om en oppmykning av inntektskravet for en del barnefamilier, sier Sæther.

Surt
I et høringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver UDI at de foreslår å oppheve deler av inntektskravet. I skrivet står det at ”Utlendingsdirektoratet anbefaler ikke at det innføres ulike underholdskrav for familieinnvandring og familieetablering”, og at ”Utlendingsdirektoratet støtter forslaget om å fjerne kravet om dokumentasjon på tidligere inntekt for referansepersoner som er innvilget varige trygdeytelser og mener dette vil innebære en hensiktsmessig forenkling. Vi støtter også forslaget om å gjør det mer fleksibelt å dokumentere tidligere inntekt”.

Dersom forslagene om endring går gjennom, vil det være lettere for personer å få sin ektefelle til Norge. Til Utrop forteller Bilstad Johannessen at så fort hun får selvangivelsen sin, vil det bli slutt med to års pendling mellom Sandefjord og Strømstad. Men at det er surt at det har tatt to år, før hun og hennes peruanske ektefelle får muligheten til å starte et liv sammen i Norge.

Svarer ikke
Daværende statssekretær Libe Rieber Mohn, som var pådriver for å stramme inn regelene for inntektskravet har ikke besvart Utrops henvendelse om saken.