- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
«Infinite Gratitude» er navnet på den nye plata til gitarmester Knut Reiersrud og hans band i samarbeid med Trondheimsolistene. Sistnevnte serveres som en hovedrett, mens Reiersrud tilfører krydder – og han har en velfylt «garam masala»-hylle å velge fra.
Samarbeid på tvers
Knut Reiersrud har spilt med musikere fra Himalaya til Gambia og er kjent for å ta sjanser. Han har samarbeidet med iransk-norske Javid Afsari Rad og iranske Mahsa Vahat, et prosjekt som har ført til flere grenseløse utgivelser på Kirkelig Kulturverksted, blant annet ”Songs from a Persian Garden”, «Scent of Reunion» og «I vinens speil». Med soulbluessangeren Sam McClain kom «One drop is Plenty» i 2011. Reiersrud deltar også på platen til Ferhat Tunc “Dersim”, kurderen som ble idømt en fengselsstraff på 6 uker for å ha fremført kurdiske sanger og snakket om Dersim-massakrene fra en scene i Diyarbakir. Nå viser han oss at klassisk musikk også har godt av en blå dråpe.
Fascinerende
Om man – som meg – ikke er vel bevandret i klassisk musikk, er det med en viss skepsis den lille, runde skiven plasseres i CD-spilleren. Albumet har sitt opphav fra en konsert under Fartein Valen-festivalen i Haugesund i 2010 hvor Trondheimsolistene og jazz/blues/soultolkningen til Knut Reiersrud Band vekket forundring og fascinasjon. Mange er skeptiske til å leke med verkene til store klassiske komponister, i dette tilfellet Johannes Brahms strykesekstett nr. 1 i B-dur og Franz Schuberts Strykekvintett i C-dur. Samtidig er man vant til å se Reiersruds lekende fingre over strengene i hans konsentrerte, humoristiske og samtidig respektfulle og uredde omgang med ulike sjangre.
Klassisk musikk omgjort
Innspillingen er gjort i Kulturkirken Jakob i Oslo uten påtakelig respekt for tradisjonen, ifølge vaskeseddelen. Utenfor faller de første snøflakene, de første tonene er vinterblå og klare før en violin legger seg varmt inntil. Reiersrud oversetter Schubert og Brahms til sitt personlige bluesspråk. Tonene samles i Wien det ene øyeblikket, så i et persisk harem, for å til slutt å møtes i et amerikansk jazz & blueshus.
Utenfor faller de første snøflakene, de første tonene er vinterblå og klare før en violin legger seg varmt inntil.
I bolk 2 innledes første del med det sårbare gitarspillet Reiersrud har som varemerke og en mohan vina som lydmessig minner litt om en sitar, men er en 20-strengs ombygd gitar. Filharmonisk som iscenesatt til snøen som faller utenfor.
I omslaget har Lars Saabye Christensen skrevet at lyden er som «en malers palett, poetens manus og fotografens lys».
Fakta:
Trondheimsolistene består i denne innspillingen av Alexander Robson og Sigmund Tvete Vik på fiolin, Anders Rensvik og Åshild Breie Nyhus på bratsj, Øyvind Gimse og Katrine Pedersen på cello. Knut Reiersrud Band består foruten sjefen sjøl på el-gitar og steel-gitar av en samling av Norges fremste pop/ rock/ jazz-musikere; David Wallumrød på piano og Hammond B3, Bjørn Holm på el-gitar, Nikolai Hængsle Eilertsen på el-bass og Andreas Bye på trommer .