- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
En av grunnene til at menn sliter er at de blir møtt med forventninger som er annerledes i Norge enn i hjemlandet. Det er lettere for kvinner å leve opp til forventningene enn for menn.
– Tradisjonelt er det mer vanlig blant menn generelt å reagere på psykiske plager med overdrevet fysisk aktivitet og seksualitet, aggresjon, rus og gambling. Menn utagerer, mens kvinner inagerer, det vil si blir deprimert, får angstplager og den slags. Utagering kan skje i større grad blant minoritetsmenn på grunn av fare for større stigma ved psykiske lidelser enn nordmenn, sier Emine Kale. Hun er spesialpedagogspesialist ved Nasjonalt kompetansesenter for minoriteter (NAKMI).
Å snakke om personlige problemer blir sett på som et svakhetstegn blant menn generelt, mener Kale.
Mange innvandrermenn ønsker å delta i sosialt samvær med andre nordmenn.
– Samtidig vet vi at det kan være utfordring få ha fortrolige venner i minoritetsmiljøer. Disse er ofte små, og det utøves streng sosial kontroll via blant annet sladring og baksnakking. Psykiske helseplager er fortsatt stigmatiserende og kanskje oppfattes det som lite mandig å snakke om det, forklarer hun.
Også en konferanse arrangert av Reform-ressurssenter for menn i 2011 bekrefter Kales erfaringer.
Opplever isolasjon
Innvandrermenn er i høyere grad enn kvinner er tause om problemer og negative følelser, og psykiske helseutfordringer kommer først for en dag etter at plagene har vært til stede en lengre periode.
Noen konferansedeltakere fremhevet at det generelt i Norge finnes få støttearenaer for menn som opplever ensomhet, isolasjon og manglende integrering i det norske samfunnet.
– Mange menn har aversjon mot “samtalegrupper”, eller den slags “prat” hvor man samles bare for å snakke sammen. For menn tror jeg det er lettere å ha fokus på en eller annet hyggelig aktivitet, vel å merke for all del ikke konkurranse drevet atmosfære – men i vennlige former og på mennes premisser slikt man kan også snakke om vanskelige temaer.
Menn med etnisk minoritetsbakgrunn ønsker å delta i sosialt samvær med andre nordmenn, men det er ikke lett å opprette kontakt, ifølge erfaringer fra Reform.
Sliter etter samlivsbrudd
Menn med etnisk minoritetsbakgrunn står ofte svakt etter samlivsbrudd. Mangel på nettverk og mindre kjennskap til regelverk kan bidra til at situasjonen er vanskeligere å håndtere for dem enn for andre nordmenn.
Psykologen Emine Kale henviser til situasjonen der foreldreretten havner hos moren. Det er problematisk for mange menn.
– Minoritetsmenn kan ha en ekstra belastning med at de har mindre kjennskap til regelverk. De er nok også i større fare for å bli møtt med fordommer om ”undertrykkende” og ”voldelig” ektefeller enn sine medbrødre med norsk bakgrunn. Mens kona hjelpes til ”å frigjøre seg”, står mannen i
fare for å bli demonisert. Slike mekanismer hvor offentlige aktører fører en symbolsk kvinnekamp kan forsterke problemer mellom partene og virke som selvoppfyllende profetier.
Menn som står utenfor arbeidslivet, kan oppleve at det er vanskelig å være et forbilde for sine barn når de selv står langt ned på samfunnsstigen.
Vanskelig å være far
– Når media omtaler minoritetsfedre, er det hovedsakelig med fokus på deres påståtte annerledeshet. Fokus er ofte på at fedre med etnisk minoritetsbakgrunn bør lære seg «norske» normer for farskap, sier forsker ved NTNU Anette Hoel.
– I Somalia er farens rolle annerledes. Farens rolle er å ta jobb og skaffe penger til familien. Mens mor er hjemme og kontrollerer barna. Vi kommer til Norge og det er på en annen måte. Her må mannen være 90 prosent opptatt av barna, uttalte en av deltakerne på konferansen. Flere mente at en tokulturell farskapsmodell var den beste inspirasjonskilden hvor aspekter fra den “norske” modellen og det man er fant til fra hjemlandet kombineres.
Fedrekvoten har vist seg å være et godt verktøy for å oppmuntre til deltakende farskap, og for å bidra til kvinners arbeidslivsdeltakelse. Det er derfor uheldig at menn med etnisk minoritetsbakgrunn i større grad enn andre nordmenn faller ut av fedrekvoteordningen, kom det fram på konferansen. For at en nybakt far skal kunne ta ut fedrekvoten, må både far og mor ha vært i lønnet arbeid de siste seks av ti måneder før fødsel. Minoritetskvinner har generelt lavere arbeidslivsdeltakelse enn både etnisk norske kvinner og menn med etnisk minoritetsbakgrunn.
Undersak
Menn mer diskriminert på arbeidsmarkedet
Bare det å ha utenlandsk-klingende navn reduserer sjansen til å bli innkalt til intervju med 25 prosent. Innvandrermenn kommer dårligst ut med 37 prosent mindre sjanse.
Menn med etnisk minoritetsbakgrunn opplever mer arbeidslivsdiskriminering enn kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. En rapport skrevet av Institutt for Samfunnsforskning (ISF) viser at det å ha et utenlandsklydende navn reduserer sjansene for å bli innkalt til jobbintervju med cirka 16 prosent for kvinner – og 37 prosent for menn. Forskning tyder på at menn med etnisk minoritetsbakgrunn ønsker å delta i arbeidslivet, men opplever at språkbarrierer, manglende anerkjennelse av kompetanse og rene fordommer står i veien for dette.
– Jeg tror faktisk det kan ha noe med hvilke sektorer man søker seg inn i. Undersøkelser viser at nordmenn som har mer erfaring med å omgås personer med minoritetsbakgrunn, også er mer positive. Arbeidsgivere på typiske kvinnearbeidsplasser rekrutterer kanskje lettere minoritetskvinner enn minoritetsmenn. Det er alltid behov for arbeidskraft innen pleie- og omsorg, forklarer Eli Kristin Langset, daglig leder i stiftelsen Mangfold i arbeidslivet.
Mange samfunn er organisert slik at kvinner har hovedansvar for hjem og barn, mens menn har som hovedoppgave å forsørge familien. I Norge kan det være mer tilrettelagt for kvinner å videreføre sine oppgaver som mor, enn det er for menn å finne jobb, navigere i samfunnet og kunne forsørge sin familie, ifølge en rapport fra Refom ressursenter for menn.