Foto: Flickr
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
I Yan Zhaos ferske doktorgradsavhandling i sosiologi, har hun sett nærmere på norske utlandsadoptertes identitetsarbeid og forhold til ”norskhet”. Hun har intervjuet 14 personer som er adoptert fra utlandet og som har vokst opp i en norsk familie. I avhandlingen har Zhao blant annet forsket på betydningen av utseende, ”rase” og kjønn.
Informantene forteller historier om en rasisme der kroppen er åstedet for diskrimineringen, både på grunnlag av ”rase” og kjønn, i følge forskningsmagasinet KILDEN.
– Rase og kjønn er så tett forbundet at de er vanskelige å skille fra hverandre, sier Zhao og legger til at begrepet rasialisering brukes for å beskrive hvordan «rase» skapes, opprettholdes og endres.
– Rasialisering forstås ofte som å skape to motsatte kategorier, hvit og ikke-hvit, men i mitt datamateriale finner jeg at man kan bli rasialisert på mange forskjellige måter, forteller Zhao til Kilden.
Sammenveving
Zhao tar i sin doktorgradsavhandling utgangspunkt i rasialisering som en gjøringsprosess, noe som skapes gjennom sosial samhandling. Til Kilden sier hun at «Rase» ikke er noe man har, men noe som skapes i møte med andre. Når ikke-hvite adopterte oppfattes som ikke-norske basert på utseende, blir de rasialisert og ekskludert fra den hvite, norske majoriteten.
– Der hvor «rase» ble gjort, det vil si når mine informanter forklarte hvordan de opplevde rasisme, fant jeg ofte kjønn. Dermed ble det klart at man ikke bare kan studere «rase» uten tanke for kjønn, ettersom disse er tett sammenvevd. Interseksjonalitet er dermed et nyttig grep for å undersøke denne sammenvevinga, sier hun.
Kilden skriver at interseksjonalitet er et begrep som fanger opp de strukturelle og dynamiske konsekvensene av samhandling mellom to eller flere typer underordning; hvordan rase, patriarkat, klasseundertrykking og annen undertrykking sammen bestemmer din posisjon.
For Zhao kan både «rase» og kjønn studeres som noe kroppsliggjort (embodied) som spilles ut (is performed) i sosial samhandling. Til Kilden forteller Zhao at hun har hentet mye inspirasjon i sin analyse fra den amerikanske kjønnsforskeren Judith Butler. Butler er en akademisk superstjerne, som mener at kjønn er det vi gjør, ikke det vi er.
Privilegert majoritet
I følge Zhao er «thaikvinne» i Norge en stereotypi som er både rasialisert, kjønna og seksualisert på en gang.
– For mange nordmenn oppfattes det å være gift med ei thailandsk kvinne som prostitusjon. Det gjelder ikke bare thaikvinner, men også kvinner fra Russland, Polen og kvinner fra Latin-Amerika.
Forskeren forklarer overfor Kilden at metaforen «thaikvinne» forteller mye om hvem som inkluderes i «det norske vi». Kvinner fra Russland og Polen er hvite, men de kan likevel oppfattes som «thaikvinna», kvinner som norske menn har «importert» til Norge med seksuelle hensikter.
– Rasialisering handler altså ikke bare om hvithet, men om en privilegert majoritetsposisjon, fastslår Zhao.
Den nyslåtte doktoren konstaterer overfor Kilden at «thaikvinnene» ikke blir inkludert i den norske majoriteten – «det norske vi». Men at de derimot diskrimineres på bakgrunn av ei blanding av både kjønn og «rase».
