Foto: Thomas Prestø
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
NyAnalyses tall, som er utarbeidet på oppdrag fra Utrop, viser ikke bare forskjeller mellom etniske nordmenn og folk med innvandrerbakgrunn, men også innbyrdes forskjeller mellom enkelte innvandrergrupper på jobbdeltagelse.
Grupper som blant annet somaliere og irakere er de som er minst i jobb. Tallene viser også at disse to gruppene kun har 50-60 prosent av medianinntekten som befolkningen ellers. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia og Afrika er også nest størst og størst, henholdsvis med 8,7 og 14,2 prosent.
Kort botid og flyktningestatus
Årsakene bak tallene er mange og avgjørende. Begge grupper har det som felles utgangspunkt at de kommer fra en konfliktsituasjon. Begge har også kort botid i Norge, noe som igjen påvirker graden av integreringen, blant annet bosituasjon og økonomi.
Ser man på utdannelse, så har irakere historisk scoret høyere enn somaliere. Igjen har dette mye å gjøre med at somaliske nyankomne, særlig de fra førstegenerasjon, har svært lite utdannelse fra opprinnelselandet. Noe som imidlertid er verdt å nevne her og som blir nevnt i et regjeringsnotat fra 2010, er det sterke potensialet for yrkesdeltagelse.
Andregenerasjonen får en “norsk” utdanning og har muligheten til å finne sin vei inn i storsamfunnet og arbeidsmarkedet. Tall fra SSB viser blant annet også at opptil 75 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre fra afrikanske land i alderen 25-29 ble registrert som sysselsatte i fjerdekvartal i 2010.
Flytter “hjem”
Noe som er veldig synd er at, tross høy andregenerasjonsdeltagelse, så faller fortsatt for mange fra, og potensialet ikke utnyttes fullt ut.
Høsten 2011 kom også Statistisk sentralbyrå med statistikk som viste at minst en tredel av blant annet somaliere og irakere som kommer til Norge, flytter ut igjen etter å ha bodd her noen år. Ifølge SSB- forsker Helge Brunborg flytter tredelen tilbake til opprinnelseslandet eller andre land i Europa og Nord-Amerika.
Til NRK fortalte norsk-somalieren Bashe Musse om at hovedutfordringen for mange somaliere i møtet med det norske samfunnet er at det er “veldig institusjonalisert”.
– En må forstå spillereglene, og man må ha selvstendig økonomi og et sosialt nettverk. Når man er ufaglært og har lite utdanning, er det en utfordring for noen.
Kaster vekk arbeidskraft
I en slik setting er det fristende å konkludere med at Norge kaster vekk potensiell fremtidig arbeidskraft. Er vårt samfunn blitt såpass rigid at enkelte grupper ender opp med å bli naturlig ekskludert fra arbeidsmarkedet? Hvis det er slik, så er dette synd for Norge. I en verden som er mer kompetitiv og global enn på lengre så trenges alle hoder med for å bidra. Norge har simpelthen ikke råd til å kaste bort menneskelig kapital slik man gjør nå.
Regnskapet som Utrop har fått utarbeidet er i så måte svært spennende. Man får påpekt det som går bra, men også hva som er utfordringene. Vi håper selvsagt at dette kan bidra til løsninger, både politiske og av annet slag. For de trengs.
Ofte har det vært sagt at “integrering går begge veier”, og at “kompetanse er overordnet bakgrunn”. Men sålenge ekskludering og diskrimering fra majoriteten, og liten interesse fra den enkelte minoritetsgruppen til å innordne seg storsamfunnets regler består, så forblir dette kun floskler. Tallene viser at det ikke handler om å være det ene eller det andre, men at denne “toveisstrategien” handler om ren og skjær vilje.
