Foto: Omslagsbilde: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I Gud er tilbake påpekes og fremheves religiøsitet som en problemstilling for mange. Årsaken: at man i Norge i etterkrigstiden har bygget et samfunn som fremhever individualisme, personlig frihet og verdinøytrale offentlige rom. Når det (gjennom innvandringen) kommer mange nok fra land hvor storfamilietradisjoner, kollektivisme og religiøsitet har en sterk stilling er det nødt til å bli utfordringer.
I seg selv er boka et godt argumentativ verktøy som får leseren til å gruble over disse viktige samfunnsspørsmålene. Utfordringene er nemlig ikke bare på et ideologisk, men også på et praktisk nivå. Hvordan skal troende muslimske leger forholde seg til religiøse plagg i uniformen og til alkoholdholdig desinfeksjon før de skal operere? Hvordan skal lunsjordningen på jobben tilpasses slik at ingen føler seg ekskludert?
Bokens forfattere setter også problematikken i en global kontekst, noe som jeg mener er riktig. Resten av verden er ikke som Norge. Ikke i nærheten like liberal, likestillingsrettet og akonfesjonell.
Bokas største svakhet imidlertid er at den kan bli oppfattet som en forsvarstale.
Forsvarstale?
I religionsdebatten er Gud er tilbake kanskje noe av det viktigste som har vært skrevet på lenge. Bidragsyterne tar opp disse svært viktige debattene på en måte som unngår de verste polemikker og misforståelser. Bokas største svakhet imidlertid er at den kan bli oppfattet som en forsvarstale. At Norge ene og alene på bakgrunn av argumentene som påpekes i boka må gi offentlig religiøsitet mer plass.
Og er det slik at formelen “mer innvandring + større mangfold= åpnere livssynsrom” går automatisk av seg selv? Jeg tror mange kritikere og analyster ikke kommer til å kjøpe dette lett. Og at de samme kritiske stemmene kommer til å oppfatte boka som en oppfordring til å krympe de livssynsnøytrale offentlige rommene det sekulære Norge er avhengig av.
Om Gud er tilbake
Forfattere: Silje Kvamme Bjørndal (redaktør), Karl Inge Tangen (redaktør), og Nicolai Strøm-Olsen (redaktør).
Forlag: Frekk forlag
