Foto: thetop10.no
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop traff Ntaganda på Litteraturhuset, samme dag som han fikk overrekt Top-10-prisen av Leadership Foundation, sammen med et titalls flere andre førstegenerasjonsinnvandrere.
Ntaganda, som til daglig jobber som prosessingeniør ved Aker Solutions ASA, og bor og jobber i Trondheim, ble selv født i flukt.
– Fordi situasjonen i Rwanda på det tidspunktet var urolig så hadde mine foreldre flyktet til Uganda. Jeg tilbrakte nesten hele barndoms- og ungdomstiden der, før jeg tidlig på 90-tallet vendte tilbake til Rwanda.
Rwanda satser enormt på IT, og er spådd å bli en slags afrikansk versjon av Silicon Valley.
Våren 1994 ble president Juvénal Habyarimana drept, noe som ble starten på folkemordet i landet. Ntaganda flyttet tilbake til Rwanda (fra Uganda) i slutten av 1994, før han fem år senere igjen flyktet tilbake til Uganda, før han i 2002 ble overført til Norge av FN.
– Jeg kunne bli overført til Australia, eller Malawi, men endte heldigvis opp i Norge.
– Motivasjonen holdt meg oppe
– Livet på mottak var til tider hard, med mye ventetid. Jeg innså verdien av det å ha motivasjon og lederevner, sier Ntaganda.
Lederevner som han senere fikk bruk for. Ntaganda studerte flittig, skaffet seg nettverk, og nådde dit han er nå.
– Jeg tror det handler veldig mye om omgivelsene rundt deg. Se på meg, jeg kom hit som kvoteflyktning, og har både egen konsulentselskap, i tillegg til at jeg jobber med det jeg har relevant utdanning i, påpeker han.
Ikke imponert over Afrika-dekningen
42-åringen flyktet alene, men har sporadisk kontakt med både slekt og venner i opprinnelseslandet. Gjennom rådgivnningsfirmaet Afrikakonsult, som han og fire andre driver med, vil han gi både det offentlige Norge, tilreisende og investorer et helt annet bilde av kontinentet enn det som vanligvis serveres i media.
– Afrika er et sterkt voksende marked, og må av både nordmenn og andre land i Vesten sees på som en fremtidig og likeverdig partner. Vi må vekk fra det stakkarslige fokuset, med bare vekt på fattigdom, elendighet og nød som mediene viser. Afrikanske land er så mye mer enn det, sier Ntaganda engasjert.
– Både jeg og andre høyt utdannede afrikanere har et stort potensiale. Som kulturelle brobyggere og bindeledd kan vi blant annet hjelpe med uvurderlig lokalkunnskap til norske firmaer som investerer i afrikanske land, legger han til.
Hen tenker spesielt på landet han engang måtte flykte fra.
– Tenk deg et land som for to tiår siden var vitne til et av de verste folkemordene i moderne tid, og som nå har en “masterplan” for å komme ut av fattigdom og underutvikling. Rwanda satser jo enormt på IT, og er spådd å bli en slags afrikansk versjon av Silicon Valley som er verdenskjent for antallet høyteknologibedrifter. (Silicon Valley ligger San Francisco i Carlifonia jour.anm).
Ikke halvveis
Ntaganda er takknemlig over prisen han har fått. Men selv synes han at han langt igjen. Og at han sikter høyt er ingen overdrivelse.
– Målet er å bli mellomleder om to år, og enten å bli den første med flyktningebakgrunn fra Afrika med topplederjobb eller ha ansvar for eget firma rundt 2020.
Hva slags råd vil du til unge flerkulturelle som sikter høyt?
– Vær oppmerksom på å utvikle god dømmekraft. Omgi deg med konstruktivt kritiske og positive mennesker som bedømmer deg for dine evner og ikke etter din opprinnelse. Og husk å det er også du, og bare du som kan definere deg selv.
Og hva vil du selv definere deg som?
– Enkelt og greit, som en nytrønder med rwandisk og afrikansk opprinnelse.
Navn: Denis Ntaganda.
Alder: 41.
Opprinnelse: Født i Uganda, rwandisk familiebakgrunn.
Stilling: Prosessingeniør ved Aker Solutions, deleier i rådgiverfirmaet Afrikakonsult.
Positive sider: Optimist og positiv innstilling, arbeidsom og målrettet.
Negative sider: Kan bli for positiv i retning naivitet, overivrig og sta.
Hvem ville du invitert til middag? Jeg er familiemann, så min kjære kone og datter. Tredjepersonen er jeg litt usikker på; jeg har møtt så mange flotte, hjelpsomme mennesker, alt fra medbeboere på mottaket til norsklærere til mine trøndernaboer, at det er vanskelig å velge.
